Ny turkamerat på plass

"Luna" ankommer sitt nye hjem på Eidsvoll

"Luna" og moren "Ina"

Vakkert ytre, men veldig mye valp...

"Luna" i sitt rette element - skogen.

Mye nytt, mye skal læres og alt er skummelt.

Endelig - Ny hund og turkamerat for meg

I sommer måtte jeg ta den vanskelige avgjørelsen "å ta" min faste turkamerat gjennom mange år på grunn av kreft, alaska huskyen, "Laska". Det ble et stort tomrom som jeg personlig syntes har vært vanskelig å godta og forstå. Hun var ikke bare en god venn, men også god kollega og treningskamerat.

21. desember fikk jeg et av mine aller høyeste ønsker innfridd. Tomrommet etter "Laska" ble da fylt opp av en liten klump av en Siberian Husky-valp. Dette er en tispe som har fått navnet "Luna" (som betyr måne). Navnet fikk hun av flere grunner; Hun ble hentet da det var fullmåne, men i tillegg var det måneformørkelse denne dagen. Andre argument var at vi ville at hun skulle hete noe på bokstaven L (siden den forrige hunden vår gjorde det), og at det skulle slutte med en vokal.

Litt om Siberian Husky

Jeg har lenge vært svak for denne rasen. En ting er et slående vakkert utseende, men mer viktig for meg er denne rasens rolige vesen, familievennlighet og lekende atferd. Er aldri kjedelig når du har en husky ved din fot. Den "snakker" (kan, men må ikke forveksles med knurring), den "boffer", men bjeffer ikke.

Det er heller ikke noe minus at rasen har beholdt mange av egenskapene og utseendet etter dens stamfar, nemlig ulven.

Siberian Huskyer har likevel fått et ufortjent rykte. Du finner knapt mer non-aggressive hunder enn dette. I tillegg er dette hunder som går for å være både sunn og robust. De har ikke noe problem med å ligge ute i -40 grader så lenge de er vant med å være ute.

De er glad i løpe og trene. Er ikke veldig trist det da siden jeg bruker x-antall timer langs øde skogsbilveier i mine joggesko!

Luna sin bakgrunn

Hun ble født 4.november 2010 i et kull av fire. Hun ble hentet fra en hyggelig familie i Haugesund. Mor og far til "Luna" var følgelig Siberian Huskys. Far er registrert i kennelklubben. Mor er også det, men med makedonske papir.

Kommende bruksområde for Luna

"Luna" vil følge i "Laska" sitt fotspor bokstavelig talt. Hun skal bli fast medlem av Friluftsgruppas elevgruppe. Det betyr i praksis at hun skal følge de elevene jeg jobber med i det daglige. Bruk av hund inn mot ulike typer elever har utelukkende vist seg å ha positiv effekt på flere områder. Les mer om dette her.

Jeg gleder meg stort til å begynne å jobbe med henne!

Hilsen matfar.

Bloggen er oppdatert!

Bloggen starter med "Torsdag 29.7" lenger ned på siden, så det er bare å scrolle seg ned for å starte lesingen! Håper du finner den interessant. Kanskje du også har lyst til å besøke denne utrolige nasjonalparken?
Mats

Lørdag 31.7 - ...Så disse svenskene da!

Teltstanga fra helvete

Varden på Tunnurfjellet

Leaving Hattfjelldal og Nord-Norge

Utrolig gledelig skue. Hiet til den truede fjellreven

Lørdag 31.7
Rute: Gaukarvatnet (Gievkere) - nordøst for Tunnurfjellet (Goevtejieneme) - Oddvatnet (Njuanasjaevrie) - "Navnløst vann 712" - Blyvatnet (Gaskejaevrie) - Djupvatnet (Bajhkejaevrie) - Djupvassvassflyen (Sovvene) - Storelva (Stoerrejohke)
Tid: Alt for lang (4-5 timer..)

.

Gledelig opplevelse inne i fjellheimen

På vei inn- og oppover Tunnurfjellet kom jeg over noe som gledet meg veldig mye. I fjellsiden hadde den utrydningstruede fjellreven laget hi til seg og antakeligvis revevalpene sine. I inngangspartiet lå det fersk avføring. De karakteristiske hiene deres er lett gjenkjennelig med sin beliggenhet og mange innganger. Kanskje et tegn på avlsprosjektet til dette dyret er vellykket? Hva hadde Børgefjell vært uten denne sjarmerende skapningen?

.

Svensk turglede?

På vei ned fra fjellet møtte jeg disse fire svenskene igjen. Et merkelig syn der de lå. Den ene med regnjakke, topplue og shorts. De tre andre var lite snakkesalige, noe som skyldtes mye drikke natta før. De var i elendig form, på godt norsk fyllesjuke! Men det de fortalte, det er noe av det verste jeg har hørt i tursammenheng. Det viste seg at de hadde vadet over til en liten øy/holme i en av elvene for å fiske derfra. Da de vadet over, så gikk vannet opp til lårene. Men de kunne ikke skjønne hvorfor vannet nådde de opp til brystet på vei tilbake dagen etter. Men vannstanden hadde altså steget med 50 cm(!) på grunn av kraftig regnvær 18 timer i strekk. Og det verste av alt, de hadde våknet ute på øya ettermiddagen dagen etter, ved at alt bare lå og fløt rundt de...De hadde utrolig nok klart å sovne stup fulle ute på den lille holmen. At det var en stor foss på nedsiden av de, det var visst ikke så farlig...Hva gir du meg? Noe sier meg at dette ikke var mye turfolk, men fire svensker som er sjeleglad for å komme seg bort bare!

.

Kortvarig glede, fine og morsomme minner

Skulle kanskje tro at det frister lite å vende tibake til Børgefjell. Men jeg drømmer allerede om neste tur. Jeg kan jo i tillegg se tilbake på mange rare, fine og morsomme opplevelser der inne i fjellheimen. Turen ble kortere enn planlagt, men når først turen skulle bli avbrutt, så er det jo greit at det var været indirekte som forårsaket det, og ikke været som direkte var den avgjørende faktoren.

Takk til familien min som støtter meg og synes det er greit at jeg bruker av ferien min her inne.

Til slutt; Vi sees igjen mitt kjære Børgefjell!

Fredag 30.7 - Tøft, surt og kaldt!

En...ehh..gul blomst?

Frida ville hilse på...

Fra campen inne v/Gaukarvatnet

Gaukarvatnet - bra fiskevann sør i Børgefjell

Et forsøk på klestørk. Vannet forflyttet seg fra genseren til teltbunnen.

Gadd ikke prøve å tørke disse plaggene. Vått, vått og vått!

Et iherdig forsøk igjen...

Den berømte Børgefjellsørreten på kroken (600 g)

Jeg siklet og gjorde opp fisk om en annen

Ord gir ingen mening...

10 minutter senere lå den i panna...

Kan ikke ha det så mye bedre?

Fredag 30.7

Rute: Blyvatnet (Gaskejaevrie) - Tunnurfjellet, 912 moh (Goevtejieneme) - Gaukarvatnet (Gievkere)

Tid: Start fra Blyvatnet kl 1200 - Campet ved Gaukarvatnet kl 1530

Bra, men slitsomt rutevalg

Etter en natt med mye lyd og lys fra himmelen, så ble det en følgende lang morgen. Ikke før klokka 0930 våknet jeg. Kan ikke sist huske når det skjedde. Herlig! Det å ligge godt og varmt nedi soveposen og høre regnet tromme på teltet, det er av de store friluftslivets gledene jeg setter stor pris på.

Frokosten ble (ikke sjokkerende) polarbrød med både fiskekaker og leverpostei mens jeg studerte kart for dagens etappe.

Klokka 12 var jeg i gang med dagens etappe. Rutevalget ble noe annerledes enn i fjor; I stedet for å følge og gå rundt Jengelvatnet, så la jeg ruta rett over Tunnurfjellet (912 moh) for så å følge fjellsidene nedover mot "Gaukarn". Med dette så forlot jeg Røyrvik kommune og Nord Tr.lag fylke og vandret inn i Hattfjelldal kommune og Nordland fylke. Valget å ta seg over fjellet var lurt tror jeg, men sjukt mye tøffere enn hva jeg hadde forestilt meg. Glatt, vått og kaldt. Likevel angret jeg ikke på rutevalget; Jeg gikk rett på Gaukarvatnet, men med tunga langt nede på knærne. Sliiiitsomt!

Regn og vind, bare avløst av enda mer regn og vind!

Det er ikke tvil om at uværet denne natta markerte en kraftig værendring. Fra 22 varmegrader dagen før hadde nå blitt til 10-12 varmegrader. Sola ble avløst av regn og vind. Jeg legger ikke skjul på at dette påvirket humøret mye der og da. Det var som om himmelen åpnet seg. Regnet jo ikke, det var jo havet som falt i skallen min. Jeg visste også at nå var mye av sekkens innhold vått. Jeg hadde trekk på sekken, men når det regner nedover, sidelengs og nesten oppover, så fantes det ikke tørre klesplagg igjen. Meg selv kan vel egentlig bare beskrives slik: Hvert eneste klesplagg på kroppen var gjennombløtt og kunne tappes for litervis med vann. Jeg prøvde å øke tempoet for å jobbe meg varm igjen, men fånyttes. Kulda i kroppen var kommet for å bli. Jeg kjente mye på "gi-opp-følelsen". Men nei, det er ikke verd det. Jeg satte derfor opp teltet nede ved vannkanten, litt lenger nord enn planlagt, men ok. Ikke vits å leke med sikkerheten. Men aldri så gærnt at det ikke er godt for noe; myggjævlene hadde sikkert drukna i myra! Men det skulle vise seg at været ikke hadde nådd det verste enda... Påfølgende natt ble av det lange slaget!

Noen tanker om når det butter litt...

Jeg tror nettopp slike turer som dette gjør opplevelsene enda sterkere i etterkant. Du hater så jævli at du egentlig ikke skjønner hvorfor du vil deg selv så forbanna vondt. Men det er når du er hjemme igjen du sier til deg selv; "Jeg ville ikke ha vært dette foruten - NEVER EVER!"

Jeg er likevel klar på at dette er viktig for oss mennesker; Du må lære å "ha det litt vondt" for å kunne sette pris på det du har i det daglige. Vi tar alt for gitt, du lærer jo ikke å sette pris på de små tingene rundt deg når du hele tida får servert det. Du skal være litt i kjelleren å hente ut reservene dine, du skal kunne kjenne på hardt fysisk og mentalt slit og se at det faktisk nytter når det går litt i mot. Min gamle fotballtrener sa alltid; "Først yte, så kreve - ALDRI motsatt".

Endelig fisk - Børgefjellsørreten skuffet ikke

Etter å ha kommet i stand i leiren, så ble det tid, rom og lyst til fisking. Prøvde først med 10 g sølv og rød Møresild, men uten hell. Denne sluken er det flere som har prøvd med hell, og dermed anbefalt på mange av vannene inne i nasjonalparken. Jeg erstattet Møresilda med en " 12 g sølv og rød/gul prikket Aura Classic". Et kast med denne - og fisken bet på. Et nydelig eksemplar av en ørret. Knallrød i kjøttet som fisken her inne ofte er, så smakte den like bra som den så ut. Den ble stekt kun 10 minutter etter den ble landet. Som krydder brukte jeg min egen fiskeblanding; Hvitløkssalt, sitronpepper og dill. Himmelsk!

I Adams drakt og fiskelue på hodet da uværet slo til

Våt, kald, men god og mett la jeg meg i 22-tida denne kvelden. Lite ante jeg hva som ventet denne natta. Og skulle noen ha sett meg denne natta, så har de noe å fortelle i generasjoner fremover. Vakkert var trolig ikke!

Hvertfall, jeg våknet av og til av skikkelige regnbyger som slo på teltduken. Nå hadde vinden begynt å blåse skikkelig opp også. Fortsatt godt og varmt nede i soveposen, men mye fukt i teltet. Så jeg sovnet igjen. i 01-tida våknet jeg av at teltduken lå over meg og pisket meg i ansiktet. Skjønte egentlig ikke så mye, så jeg puffet til den teltveggen som var utsatt for de hardeste vindrossene og trodde visst at det skulle fikse det meste. Jeg sovnet igjen. På nytt, sikkert bare noen minutter etter, så våknet jeg av det samme på nytt...Noe var galt! Jeg reiste meg opp, kjente på teltstengene om de kjentes hele ut...Ja, den første var ok. Men dessverre kunne jeg ikke si det om den andre enden av denne stanga. Den hadde gitt etter for vinden, så hele teltet bendet innover da vindrossene kom. Nå var gode råd dyre. Jeg visste vel egentlig at jeg måtte ut og fikse dette i regnet, vinden og mørket. Men motivasjonen for å forlate en varm sovepose, samt ønsket å ikle seg de gjennomvåte klærne som lå utafor teltåpningen, det var under nullpunktet! Hva gjør jeg så? Jo, jeg setter på meg en fiskehatt(!) - den var jo ikke våt, setter brillene på nesen, og klærne, jo de ga jeg faen i. Så der vandret jeg altså ut splitternaken, kun iført en fiskerhatt på hodet og lager en midlertidig løsning slik at jeg kunne få noen timers søvn etterhvert. I ettertid kan jeg med sikkerhet si at hadde noen sett dette, så hadde nok ønsket å være en annen plass, hvertfall hadde jeg det.

Dessverre visste jeg at dette var slutten på Egtrip'n min for denne gang. Morgenen etter var det bare å snøre sammen og vandre sørover igjen. Men minnene, jo de vil være der til evig tid. Amen!

Mats

Torsdag 29.7 - Godt å være i gang, men...

Isac ville så gjerne være med. Fulgte pappa ned til Namsvatnet

Ready for action...

Fra Storelva

Djupvassflyene i bakgrunnen

Imponerende mange fasonger og farger på floraen i Børgefjell

Fra campen første kvelden. Blyvatnet i bakgrunnen

Kvelden - neste dagsetappe planlegges

Over tregrensa, da er det gass som gjelder

En innertier for meg på tur - Stekte fiskekaker i polarbrød Extreme

Dagen avsluttes med kaffekoppen og kartlesing

Torsdag 29.7

Rute: Namsvatnet - Storelva (Stoerrejohke) - Djupvassflyen (Sovvene) - Djupvatnet (Bajhkejavrie) - Blyvatnet (Gaskejaevrie)

Tid: Start fra Storelva kl 1500 - Campet v/ Blyvatnet kl 1800

Som far, så sønn
Endelig i gang! Nedtellinga til denne turen startet da jeg kom fra den forrige turen sommeren 2009. Har virkelig sett frem til denne "Egotrip'n 2010" inn i det majestetiske Børgefjellet.

Med meg ned til Namsvatnet fulgte familien meg for å vinke farvel. Litt vemodig var det, spesielt når jeg vet hvor inderlig gjerne min eldste sønn hadde ønsket å være med inn, samt det savnet han føler når jeg har dratt.

Jag er inte sjuk, jag er bara svensk

Allerede på båtturen over Namsvatnet, så begynte "Børgefjellsfeberen" å stige. Store forventninger som alltid når jeg legger i vei. På båten over Namsvatnet satt det to hyggelige karer fra Hokksund som fortalte gode fiskehistorier fra min destinasjon for denne turen. I tillegg til de, satt det også fire, eehmm... merkelige, svensker. De var vel i alderen fra 30 - 50 år. Klesvalget deres, utrustningen og atferden fortale meg at de hadde et annet utgangspunkt for denne turen enn meg. For hvor normalt er det å komme med stillongs med shorts utenpå, hvor normalt er det å bære turutstyr i bæreposer i papp(!) Og, ja, selvfølgelig med drikkevarer til en hel hær...Svensk er vel det beste svaret jeg kommer på. Men det skulle vise seg at jeg kom til å møte de senere også. Kan ikke si noe annet enn "fjolls til fjells", eventuelt "livets glade gutter"!

Innvendig kaos

Rett etter jeg begynte på stigninga langs Storelva og retning nasjonalparken, så kjente jeg et merkelig virvar av følelser. På den ene siden en enorm glede over endelig å få realisert den evige fjelldrømmen min, Børgefjellet, men samtidig også et sårt savn, et savn over noen som ikke var der. Nærliggende å tro at ønsket til Isac om å være med gjorde sitt, men også at min faste turkamerat gjennom mange år, hunden min Laska, var borte... En tristhet som ikke slapp taket på flere timer. Rart hvordan slike tanker og følelser bare kan dukke opp og få feste.

.

En god start

Svetten rant. Med 22 varmegrader og en sekk på 25-30 kg, så ble det varmt og fuktig. Dette finner selvsagt insektene svært interessant. Ikke skjønner jeg hvorfor; Med en lukt som kan ligne på noe mellom hest, bensin(!) og god gammeldags svette, så er det jo fascinerende. Nesten like fascinerende er min egen fascinasjon av det samme. Jo mer primitivt, desto mer interessant :-) En tung sekk ble det siden jeg valgte å ta med litt luksus som Monsen ville ha sagt det.

Til denne turen hadde jeg byttet skotype. Grunnen er det sleipe underlaget innover i fjellet. Til denne turen valgte jeg Garmont sin fjellstøvel "Tundra" Gore-Tex. Gode sko, med bra pusteegnskaper og god støtte for ankler. Men tabbe nr 1 (alle tabbers mor) er å ikke gå nye sko inn før en tur. Men dette var altså bevisst, men jeg fikk igjen for dette valget. Begynnende gnagsår på høyre hæl som resultat.

Det gikk veldig greit inn til Blyvatnet. Dette er egentlig bare en liten transportetappe før de litt lengre etappene som fulgte senere.

På plass ved Blyvatnet - Liten og ydmyk

Til kvelds ble det en av mine favoritter i marka, nemlig ploarbrød extreme og stekte fiskekaker. Utrolig godt og mettende med tilhørende kaffekos. Herlig! Men en snikende hodepine satte en liten demper. Hodepinen ble bare sterkere og sterkere. Jeg valgte derfor bare å krype ned i posen allerede kl 21.

Klokka 2230 våknet jeg av merkelige lyder, slags rumling langt borte...Torden selvfølgelig! Det var langt nok unna til å ikke bry meg så mye med det, men jeg merket at hårene på armene (men utrolig nok ikke oppe på hodet) hadde reist seg... Klamt, varmt...Nå la jeg også merke til at lyset fra lynene ble noe sterkere, men ikke sterk nok til å lyse opp teltet. Jeg er ikke redd for lyn og torden, men har respekt for disse kreftene. Jeg registrerte at været kom i min retning; Det gikk kortere og kortere tid mellom lyn og før tordenen slo. Først ca 12 sek, så 10 sek, 7 sek....Så ble det stille i ca 10 min. Plutselig flerret lynet over meg, etterfulgt av torden ca 1-2 sekund etterpå. Nå smalt ikke tordenen, men den slo så bakken ristet og hele kroppen min føltes trykt gjennom marka. Ok, skal være den første til å innrømme det; ja, jeg forsvant langt ned i soveposen noen sekunder. Tankene mine gikk til strutsen som gjemmer hodet i sanda. Min neste tanke var at vegger og tak på 0.5 mm, joda, de holder nok mål om lynet hadde banket på... Jeg følte meg utrolig liten og ydmyk i en sånn situasjon. Mye vær på en gang! Så kom regnet, og det skulle følge meg resten av denne turen.

Jeg sovna vel rundt kl 0100. Da hadde hvertfall disse enorme naturkreftene passert i retning sydøst.

Mats

Værforandringer på gang

Store værforandringer på gang!

Det finnes ikke dårlig vær, bare litt ustabilt...Gleder meg!

Endelig - Børgefjell, Here I Come!

Sola tar kveld. Børgefjell kan skimtes i bakgrunn til høyre

Paradis på denne jord

Torsdag 29.juli tar jeg båten over Namsvatnet og legger i vei innover det vakre og "uberørte" Børgefjell. Denne nasjonalparken som ligger mellom fylkene Nord-Tr.lag og Nordland, samt grense inn mot Sverige, så VET jeg at det er som paradis å regne i villmark- og fiske sammenheng.

Godt forberedt

Med fjorårets tur som bakteppe, riktig og avpasset mengde med turutstyr, studering av kart, innkjøp, samt mye fysisk og kondisjonstrening det siste året, så tror jeg grunnlaget skal være lagt for årets "Egotrip 2010".

Mye likt, men...

Jeg kommer til å ha samme startutgangspunkt som i fjor, dvs opp ved Storfossen, og så videre innover. Den eneste forskjellen er at jeg ikke kommer til å jage kilometer, men slå leir inne ved Store Kjukkelvatnet, evt Jengelvatnet. Her har jeg da gleden av å kunne ligge ved foten og myse opp på den majestetiske Kvigtinden (Hattfjelldal kommune, Nordland fylke) og da med "1000 fiskevann" rundt seg.

En annen endring er at denne gangen blir jeg mutters alene, sagt med andre ord; uten hund. Blir rart, så tankene blir nok å "fly litt fritt" der inne...

Bloggen vil bli oppdatert i etterkant av denne turen. Håper nettopp DU tar turen innom her.

Mats

Børgefjell rundt 20.juli?

Det er med stor glede jeg nå ser fremover en måned i tid.

Da skal jeg legge Børgefjell for mine føtter igjen. Det som jeg husker best fra fjorårets tur der inne, det er den gleden jeg følte da jeg kom ned fra fjellet - hvorpå etter en dag satt med en merkelig sterk dragning og ville tilbake inn i fjellmassivet. Trodde at metningsfølelsen på fjellet skulle være total i det jeg kom ned, men neida... Ville bare tilbake.

Det er nettopp dette mange har beskrevet etter å ha vært inne i Børgefjell - De vil bare tilbake... Dette kan jeg selv skrive under på.

Det er mange ting som vil være endret fra fjorårets tur, men det mest merkbare er at denne gangen ser det ut til at turen blir alene - uten bikkje. Blir rart og tomt, men tror likevel at turen blir helt prima.

Med fiskestang, mat, svartkjelen og annet nødvendig utstyr, så skal jeg følge samme rute som i fjor, men med den endringen at jeg kommer til å trekke lenger inn i nasjonalparken. I år som i fjor kommer jeg til å blogge fra turen her inne. Bloggen skrives i ettertid basert på notater som gjøres løpet av turen.

Gleder meg vilt!

Mats

Min gode turkamerat "Laska" er død!

Du vil alltid være med meg, vennen!

Laska ble 9 år. De to siste månedene, så ble hun merkbart svakere. To ondartede svulster ble funnet på henne, samt mistanke om spredning av kreft, så nå har hun nå fått fred fra plagene. Tirsdag 8.juni 2010 var det over.

Du etterlater deg et stort tomrom. Du gjorde en kjempe jobb med de skoleungdommene som du jobbet sammen med. Som treningskamerat var du unik... Du ga det hadde, noe som igjen smittet over til meg. Du er dypt savnet av familien din. Gutta mine savner deg forferdelig.

RIP!

Gjensyn med Børgefjell i sommer?

Klar for nye eventyr - Fisking, loffing i fjellet, Bare være til...Klart jeg gleder meg!

Klar for nye eventyr - Skyhøye forventninger til Egotripp 2010...

Klar for nye eventyr - Fra fjorårets tur inn i Paradis.

Planene har endret seg for sommeren. Det eneste som har vært sikkert, er at det skulle bli fjelltur, men ting har endret seg med tanke på hvem, hva og hvor. Nå ser det ut til at det blir et kjærlig gjensyn med det vakre og uberørte Børgefjell i Nord-Trøndelag og innover grensa mot Nordland fylke. Som det ser ut nå, så ser det ut til at det blir ny "egotripp-tur" sammen men den firbeinte husky-venninna mi "Laska". Villmarkseventyret har allerede startet med planlegging. Gleder meg stort...

Mats

Overnatting under åpen himmel; Friskt, godt og vått!

Skogen gir ro...
Beste medisin, rekreasjon og nytelse som finnes, er det å pakke sekken, spenne på seg skiene, og labbe i vei innover fjellet. Ikke at jeg trenger noen form for medisin da, men dette var hvertfall utgangspunktet denne kvelden.

Turen gikk innover mot Krokvatnet for å slå leir der inne. Som "tak" over hodet, fant jeg ei gran. Dette funket bra helt til det regnet som kom i 5 tida i morges også fant det for godt å falle videre ned på meg etterhvert. Og da kom det som "bøtter"... Ja våknet brått hvertfall. Men ikke verre enn at jeg gravde meg lenger ned i soveposen, og våknet ikke før i 8-tida igjen.

Det å bare kunne ligge der og lytte på skogen, høre vinden rive i tretoppene, sitte å se inn i leirbålet på kvelden, høre bekken som sildret der isen hadde åpnet seg, det å kunne ligge der å le av bikkja som syntes så synd på seg selv, ja dette gir ro i sjela. Finnes ikke noe bedre enn å bare "være til" der ute i snøen, en tidlig vårnatt her ute ved foten av Børgefjell som det heter omtrent overalt her oppe nå... La oss kalle dette Namsvatnet, så blir det mer korrekt hvertfall.

Fisk i dag igjen!
Fisk ble det i dag igjen, men ikke ved Krokvatnet, men Heimvatnet. 4 små røyer og 1 fin ørret på 4-5 hg.

Satser på kilosfisken i morgen dersom isen fortsatt holder...Begynner å bli en smule råtten is med bare sørpe oppå. Våren er vel i anmarsj her oppe nå.

Mats

Fisketur inne i Namsvatnet, Røyrvik, Nord-Tr.lag!

Namsvatnet, påska 2010

Så langt så har det vært en knallfin tur her oppe i Røyrvik kommune, Nord.Tr.lag. Fisket er som det pleier å være med stort sett bra "bett". Spesielt morsomt å se at gutta mine har fått "dilla" på isfisking.

Fisk til kveldsmat

Dagens fangst bestod av sju fine steikefisker, seks røyer og en "halvpen" ørret. Av disse fikk yngstegutten min to røyer og eldstemann en. De resterende fire tok undertegnede.

Som lokkemiddel, fiskes det med maggot. Hullene ble matet med mais og potet (noe vi også fant igjen i magesekken på fisken).

Overnatting under åpen himmel
Satser på å spenne ski, snøre sekken og legge i vei inn i fjellet denne uka. Da er det tre ting som prioriteres; fisking, kveldsbålet og nyte stillheten fra soveposen. Dette her er villmarkas "eldorado"...Gleder meg som et lite barn.

Mats