søndag 7. februar 2021

Veien tilbake


Den lange veien tilbake

Endelig tilbake. 
Ubetydelig for andre, livsviktig for meg!
Etter tre ryggoperasjoner på under tre måneder i 2020, så kan jeg nå ta tilbake livet mitt og ikke minst mitt friluftsliv.
Det ble et tøft 2020 på mange måter, men kampen jeg har kjempet med og mot helsen har krevd mye av mine omgivelser og meg selv. 

Jeg er nå tilbake i full jobb igjen. 
Takk til kollegaer og venner som støttet og heiet, takk til min familie som stod ved siden av meg da jeg var "nede". Vil også takke ortopedisk avdeling på AHUS for god pleie gjennom disse månedene. Savnet etter en velfungerende helse har vært stort, men det er når du er i "kjelleren" du bør sette deg mål... Jeg satte tre.

Lange dager på AHUS skapte også drømmer og mål..
MÅL: 
  1. Jeg skal på ekspedisjon igjen 
  2. Jeg gir meg selv ett år for å komme tilbake for fullt. Om mulig.
  3. Jeg skal kunne se tilbake og vite at jeg gjorde mitt beste.
Status pr. 7.februar

Jeg driver i dag et "treningsregime" for å nå mine mål.  Mitt opptreningsprogram har handlet om mange og lange gåturer i fjell, på vidder og
i nærmiljøet. 
Jeg har nå gått fra opptrening til trening - en viktig milepæl for meg. Jeg har gradvis økt treningsmengde der det nå trenes hver dag. Har fire dager med styrketrening, to dager med dekk- eller løpetrening, samt èn dag med lang gåtur/restitusjon.

FACTS:
  • Siste operasjon hadde jeg 6.mai 2020. 
  • Mitt overordnede mål er at jeg skal klare vinterekspedisjon påsken 2021.

Fra opptreningstur i fjellet etter jeg ble utskrevet




søndag 28. februar 2016

Expedition Hardangervidda - Vilt og vakkert

Lørdag 20.februar

Toget Oslo - Finse
Under normale omstendigheter ville togturen på ca 4.5 timer kunne gitt oss greit søvn opp til Finse. Men det skjedde ikke. Om vi fikk en hel time på øyet, så er det nok ikke langt unna sannheten. 
Etterhvert som vi nærmet oss Finse, så begynte det å gå opp for meg hva som var i vente. Å se den snømengden der kun toppen av hyttetak stakk opp av snøen, det fikk pulsen til å kjennes noe mer. Vel ute av toget den natta var velkomstkomiteen på Finse av den utrivelige typen; Snøføyke rett i ansiktet, vind, kulde...  Hva i all verden er det vi har gjort..?
I utgangspunktet skulle vi startet ca. 0500 på morgenen, men startet med å ligge værfast på et venterom på en togstasjon 1222 moh, det var ikke det vi hadde planlagt. Først klokka 10 kom vi oss avgårde.

Mye vær har sitt preg

"Luna" mer enn klar for avreise

Forlater Finse

Vinter på Hardangervidda - Brutalt og vakkert

Kledd for vær og uvær

Pause og inntak av kalorier

 Det fine blå vinterlyset...

TG og "Luna" i gang gjennom snøføyka

50-60 kg tunge pulker som sklir sakte gjennom og under snøen

En del av avtalen; Ett spor...

Å ligne på ei flue er kanskje ikke et kompliment, men brillene funker mot været!

TG med inntak av væske

Isene som skulle være plankekjøring ble de verste områdene pga snømengde


Finse - Midtnutvatnet
Start: kl 10:00 - avsluttet 17:00.
Tenkt tilbakelagt etappe: ca. 22 km. Tilbakelagt etappe 12.6 km.
Total stigning: 650 høydemeter. Snittfart:  3.7 km/t.
Bedre sikt fra ca kl. 14:00. 

Mye vær og Whiteout
Svært tung ferd opp fjellet. Mye vær, tungt føre, null sikt, total Whiteout, tette snøbyger som kommer vannrett. Mange høydemeter, MYE løssnø der pulken bare gravde seg ned, TG (Tor-Gunnar) helt tom fra start med mageproblemer. "Luna" var gira til å begynne å jobbe. Sterk og trekkvillig i snøen. Imponert - for en start av den firbeinte turdeltakeren.
Svært sliten på ettermiddagen og kvelden. Var noen turer nede i kjelleren for å hente ut reservekrefter og motivasjon. Snødekket var svært varierende. Enkelte områder var det veldig tettpakket og lett å forflytte seg i, andre områder opp til 40 cm med løssnø der pulkene fungerte mer som ubåter under snøen. Vårt første møte med den noe omtalte opplevelsen av Whiteout var spesiell; Vi visste om hvor vi var, men at vi plutselig stod i en bratt skråning der avstandsbedømmelse, "brattheten" i bakken,  kontraster og sikt var fullstendig fraværende, det fikk frem en vakker kombinasjon av vilt raseri og MYE latter. Når pulken klarer å velte fire ganger på under 75 meter og der vi er nødt å hekte oss selv løs for å hjelpe hverandre... Hva skal en si.. Det er jo dette vi har lest om og tenkt "amatører"...Vel, der var vi. To glade og gode amatører.

I forkant av ekspedisjonen hadde vi klare avtaler:

  • Vi dropper ikke pausene
  • Vi spiser og drikker i pausene
  • Vi jobber ca. 50 minutter - 10 minutter pause
  • Vi ligger i sporet til hverandre
  • Vi bytter etter ca. 15 minutter på å ligge i front, samt hvem som har "Luna"
  • Klar arbeidsfordeling, men bistår hverandre når det trengs


Å traske og labbe over isene med null sikt, det er og blir et monotont arbeid, det utløser tankevirksomhet. Veldig mye tankevirksomhet... Når det er som tyngst er det heller ikke mye motiverende å se inn i øynene på Roald med sitt dømmende blikk; ".. Er dette alt du har å gi...?"  Han virket svært lite imponert. "Drit og dra"!


Søndag 21.februar

Midtnutvatnet - Krækkja
Start: 0930 - avsluttet 1930. Tenkt tilbakelagt etappe: ca. 23 km. Tilbakelagt etappe 13.4 km. Total stigning: 346 høydemeter.
Dagen startet med det vanlige; TG fyrer opp brennerne for varme og snøsmelting sånn at vi får fylt opp termosene, spist, gitt "Luna" mat og ellers gjort forberedelsene våre. 

Nødvendige forberedelser betyr også å måtte oppsøke TGs stolthet; dassen. Ja, det skal sies; dette er det nærmeste du kommer en utedass i ordets rette forstand. Denne provisoriske dassløsningen er genial! 
Må man, så må man. Jeg tar med meg sitteunderlaget, vrenger av klærne i en fart, glider igjen tak og vegger... Sitter der og gjør det jeg skal. Ja, det er kaldt på lårene, hendene, og... manndommen. Vel ferdig med mitt nødvendige gjøremål, det er da jeg oppdager det; ...Dasspapir.... Dasspapiret ligger igjen i teltet. Er det muuuuuulig!!????
Jeg roper så høyt jeg klarer fra mitt avlukke, men TG hører ikke. Begge brennerne står jo og suser. Etter en liten stund får jeg kontakt med fyrbøteren. En god latter høres fra utsiden, Alt annet enn latter på innsiden av avlukket. Jaja...

Tooooooor-Gunnaaaaar!!!!!!!!!

Den klassiske sovestillingen  til polarhundene

Vindfull natt over

Gratis parkering


For en dag... Tungt som ...#### !!! MYE løssnø. Bratte stigninger. Har i dag vært så langt nede i kjelleren som det overhodet er mulig å komme. Etter endt etappe og inne i leiren stod jeg bare og brakk meg. Null-komma-null energi igjen... Ikke bra når du står og holder teltpluggen i hånda og lurer på hva den gjør i hånda... Og ikke minst; hva skal den brukes til...?
"Luna" har hatt nok en bra dag på jobb. Svidd av mye krefter. Skjønner ikke hvor denne 25 kg tunge voffsen henter dette fra. Vi har igjen latt oss imponere av denne skapningen i dag. Hun har ligget i front, jobbet som lokomotiv.
I dag har vi måtte bruke truger. En monsterbakke med mye løssnø tvang oss til å sette på trugene, trekke en-og-en pulk oppover skråningen. Gøy, men slitsomt.

Med truger og en-og-en pulk opp monsterbakken

På vei ned etter pulk nr 2

Vinteridyll

Også helter trenger pause

TG med Hardangervidda-fjellfie

Stillhet...

Oase midt i vinterland

Navigering

TG med fyringsvakt på morgenen

Knekkebrød og selvsnekret kakaokaffe

Øde og forblåst

Tjaaa... Hvorfor ikke...

Varierende skiforhold på toppene

I le for vinden

Høyt er de, men kalde og blide er de

Nok et argument for vinteren som den fineste tiden

Dårlig tegn...? Eller bare et resultat av fuktsperre i skiskoene

Panorama

Har spist og drukket godt. Heldigvis. Vi har kledd oss godt i pausene. Iskald vind som pisker med en gang når vi stopper opp svett og varm. Vi konstaterer at valget om å ta med de varme ekspedisjonsjakkene av dun var ekstremt viktig!
Brukte noe lengre tid på å sette opp teltet og rigge til leiren i dag. Alt gikk i slowmotion.

Hver kveld ble brukt til oppsummering, logg og statistikkføring mens vi ventet på at snø skulle bli til vann, som igjen skulle bli til middag.
Og det er da jeg skjønner for en mann TG er; Han tryller frem en colaboks til hver... En dårlig skjult barnslig glede og påfølgende brøl.. ALDRI før har cola smakt så godt!

 I det du trodde du hadde opplevd vidda på det fineste...

Kaldt og klart ute, godt og lunt inne

Morgenstemning


Roald har heller ikke i dag virket så fornøyd... På grensen til arroganse i blikket hans der han har stirret på meg... "Hold tankene dine for deg selv, mann...!"

Mandag 22.februar

Krækkja - Hein
Brukt tid: 6 timer, 50 minutter. Tilbakelagt distanse: nesten 19 km. Total stigning: 75 høydemeter.

En naturlig vekkerklokke
Å ligge i soveposen på morgenen og lytte til været på utsiden, det kan være en fornøyelig. Fra tid til annen hører jeg likevel snorkelyder, grynting fra andre siden. Av og til også med "naturgass-utslipp". I det øyeblikket jeg selv må slippe ut litt, så fant jeg fort ut at hvis han responderte på samme måte, så var han våken. Og motsatt; om jeg hørte drønnet fra den andre siden av teltet, så følte jeg at jeg måtte bekrefte på samme måte; "Ja, jeg er våken"... Enkle sjeler - enkle handlinger.

En god dag, rett og slett
Dagen i dag gikk utover all forventning. En fantastisk dag. Forblåste vidder, hardt underlag, medvind, full av energi alle tre. En energiboost av de sjeldne for undertegnede. Som å fly over vidda. Vekta på pulkene kjentes som gram.
Krysset RV7 i dag. Merkelig å se tegn fra sivilisasjonen; biler...

Kryssing av RV 7

"Luna"virket noe mer sår på potene, men ingen antydning under sjekken på kvelden. Var nok bare små snøkuler som festet seg mellom klørne.
I dag gikk "Luna" gjennom isen over ei elv. Alt vel med henne, ble nok bare litt overrasket.

 Å bevege seg energiøkonomisk DEL 1. Legg merke til spredning av tær!

 Å bevege seg energiøkonomisk DEL 2. Bakbeina bruker det samme sporet som forbeina

Ruta må endres 
Vi kom til et punkt denne kvelden der vi måtte ta et valg som var av stor betydning. Vi skulle ha tilbakelagt i overkant av 40 km de to første dagene. Vi stod med "knapt" 26 km. Sliten, trøtt og lei. Ikke hadde vi mer å gi de to første dagene heller.
For å klare ta igjen tapt tid og terreng var vi avhengig av at ALT måtte klaffe heretter; vi måtte klare 17-18 km hver dag, fem dager etter hverandre. Lyktes vi ikke med det, så var faren stor for at vi ikke hadde vært i mål før søndag, for så rett på jobb mandag.

Løsningen ble at ruta ble endret. I stedet for Finse - Rjukan, ble det Tour de Hardangervidda. Vi skulle ikke angre på det...
Start: 1100 - avsluttet ca kl.1800. Tilbakelagt etappe: ca. 19 km. Høyde: 1325 moh. Total stigning: 465 høydemeter. Vind/vær: 10-14 ms, strålende vær, iskald vind.
Dagen startet med det vanlige; TG fyrer opp brennerne for varme og snøsmelting sånn at vi får fylt opp termosene, spist frokost, gitt "Luna" mat og ellers gjort forberedelsene våre. Vi hadde Rauhelleren som utgangspunkt, men valgte å snu ca 4 km før ved Tormodsbrotet. Sterk vind, men pent vær. Kom oss sent avgårde, og hadde heller ikke med hodelykter, så fornuftig å snu her og vende tilbake til leiren. En vanvittig fin dag.

La forresten merke til at Roald har fulgt med i dag. Hva har han sett og tenkt...? Kunne jeg ane tilfredshet...?


Tirsdag 23.februar

Hein - Tormodbrotet - Hein

Start: 1100 - avsluttet ca kl.1800. Tilbakelagt etappe: ca. 19 km. Høyde: 1325 moh. Total stigning: 465 høydemeter. Vind/vær: 10-14 ms, strålende vær, iskald vind.
Dagen startet med det vanlige; TG fyrer opp brennerne for varme og snøsmelting sånn at vi får fylt opp termosene, spist frokost, gitt "Luna" mat og ellers gjort forberedelsene våre. Vi hadde Rauhelleren som utgangspunkt, men valgte å snu ca 4 km før ved Tormodsbrotet. Sterk vind, men pent vær. Kom oss sent avgårde, og hadde heller ikke med hodelykter, så fornuftig å snu her og vende tilbake til leiren. En vanvittig fin dag.

 Nok en dag går mot slutten... Sola i ferd med å takke av!

 En halo føyde seg inn i alle naturopplevelsene denne dagen

Fascinerende optisk naturfenomen

 Minner som har festet seg godt til netthinnen

Heldige er vi som fikk oppleve slike lysfenomener. Varte i 2-3 minutter

Hardangervidda i full fyr. Skapt av snøføyke der sola går ned

TG slår til igjen
Sliten og med antydning til gnagsår var det greit å vende tilbake til teltet og leiren. Real Turmat med lapskaus var funnet frem som dagens middag. Tor-Gunnar hadde derimot andre planer; Først tryller han frem en Ipad med ordene; I kveld skal vi se film... I neste øyeblikk trylles to bokser Hansa med brunt innhold frem og to sekunder etterpå kveldens meny; kokt laks, poteter, gulrøtter og urtesaus... Det påfølgende krigsbrølet fra meg i teltet kunne nok høres derfra og til Kari på Voss! For en mann! Kunne ikke passet bedre...
Hvem skulle trodd at jeg kom til å sitte og se film en sen vinterkveld på Hardangervidda, med kald brun drikke og et måltid som jeg vil huske lenge..? For en turkamerat, for en kamerat! På spørsmål fra meg om hvorfor; En takk for at jeg ville ha nettopp han med på
tur...

I dag har Roald virket svært så fornøyd. Han har sett lurt på meg. Tror han var fornøyd med dagens naturopplevelser, dagens tempo og lagånden vår! Herlig...

 Plutselig åpnet himmelen seg! TG med turens største matøyeblikk

Onsdag 24.februar

Hein - Tuva fjellstue

Brukt tid: 3 timer, 50 minutter. Tilbakelagt distanse: nesten 14 km. Total stigning: 270 høydemeter. 
Dagen startet med en brutal stigning opp fra Hein. En skikkelig Wake Up Call.
På vei ned fra toppen kobler vi oss mer og mer inn på kvistede og oppkjørte spor. Så vanvittig kontrastfylt i forhold til tidligere etapper. Begynte å kjenne på sivilisasjonen igjen. Mer folk å se, det øde, ville og vakre vinterlandskapet formet seg mer og mer etter menneskets tilstedeværelse. Kjente litt på tristhet og tomhet der.
Møtte på to kvistelag som setter opp kvister til den begynnende påsketrafikken. Fine og trivelige fjellfolk!
En dag med høyt, veldig høyt tempo. Nydelig vær, vind fra vest, sørvest.
Gnagsår på føtter.
"Luna" kunne sammenlignes med en beltevogn i dag. Opp de verste bakkene trakk hun som om det var det eneste som var viktig for henne. Stolt av ulven min...
Ved Tuva fjellstue fikk vi servert grovbrød med hvitost, vaffel og kaffe... Himmelsk!
Mistenker at vi muligens luktet alt annet enn blomster der vi kom inn på fjellstua. Folk rundt bordet flyttet seg overdrevet langt bort fra oss... snakket russisk, lo og så vår vei.. Jaja, mer plass til oss.

Å kjenne at en lever - en over gjennomsnittet god matopplevelse

Øøøøh... Har dere glemt noe...?.


Teltet ble satt opp på i bunnen av en lang, bratt bakke, i et område der en del kitere avsluttet dagens siste svev.

Møtte blikket til Roald i dag også. Spesielt i de verste partiene ble det noen blikkvekslinger mellom oss. Litt usikker hva han tenkte om meg i dag. Kunne jeg se et lurt smil bak der?  Har jo holdt et høyt tempo i dag også, vi har satt pris på naturens kulisser, gitt "Luna" mye kred. Holdt et høyt trykk i alt hva vi har gjort. Kunne virkelig Roald lagt merke til alt dette...?

Torsdag 25.februar

Tuva fjellstue - Hakkesetstølen fjellstugu
Brukt tid: 3 timer, 45 minutter. Tilbakelagt distanse: 15 km. Total stigning: 205 høydemeter. Snittfart: 4.4 km/t - turens høyeste.
En merkelig følelse å våkne denne morgenen. Dette var siste natt i teltet denne vinteren.
De tre siste nettene har teltduken blitt lyst opp av en fantastisk fin fullmåne, en fullmåne som har lyst gjennom teltduken. Kalde og klare vinternetter på over 12-1400 moh. Magisk...

Ikke det verste å våkne til...

Siste nedrigging for denne gang!

Luna ser seg tilbake

På vei ned fra fjellet fikk vi oss en nedtur med både positivt og negativt fortegn. Positivt; det gikk fort med en pulk som tok "bredsladd" i svingene. Negativt; Folk. MYE folk. Hunder som løp løse på kryss og tvers. En av disse, hvertfall eieren, angret nok i ettertid på dette. Hunden strøk rett bort  på "Luna" som stod bundet fast og voktet pulkene våre... Ikke mer å si her.
Etter 15 km var vi fremme ved dagens etappemål, men også turens endestasjon. Vi stoppet 50 meter før og ble stående å se på målet vårt; Hakkesetstølen fjellstugu. Vi tenkte det samme, men satte ikke ord på det... Det vi hadde trent for, det vi har drømt om, dag som natt, var nå over. Tomt, trist, men samtidig en enorm glede og lettelse. Vi hadde klart det!!!!!


TG sin hyllest til Hardangervidda 

 Å skinne om kapp med sola - snart i mål!

Venner for livet!

Her hadde vi på forhånd bestilt overnatting, tre-retter, varm og kald drikke, og ikke minst dusj.
Lurer litt på hva hun mente da hun først ville vise oss dusjene...? Hun var likevel ikke dårligere enn at fikk badstu også... For en service. Dette er de fjellstuevertene det blir færre og færre av. Levende opptatt av egen virksomhet, en serviceinnstilling du nesten aldri opplever i dag. Og maten...? Helt ubeskrivelig.... Vi spiste til vi skjemtes!
For en fantastisk avslutning på et utrolig eventyr i det vakreste Norge kan by på vinterstid; Hardangervidda!
Jon Blund strødde puddersnø over oss ut på natta en gang.

I dag har Roald vært lite snakkesalig, bare sett på meg med et spørrende blikk; "Er du fornøyd"? 


DEN følelesen...



Fredag 26.februar

Etterord
Det er ikke lett å oppsummere en tur som dette. Å få oppleve disse kalde, klare vinternettene jeg har drømt om så lenge. Ikke bare fullmåne, men også det optiske fenomenet halo var vi vitne til. Om det er mulig å kunne beskrive denne turen og våre opplevelser med ett eneste ord, så er ordet "sterkt" det beste jeg kommer på.
At dette i tillegg var en drøm som jeg valgte å følge, en drøm som jeg har jobbet for, og for så plutselig se bli en realitet, det gjør dette enda sterkere.

Er kanskje ikke den mest vanlige 40-års gaven å ønske seg, men å kunne bruke vinterferien til å hate/elske vinteruværet, la seg fascinere av et helt unikt og magisk vinterlandskap, endeløse snødekte vidder, oppleve total Whiteout der skyer og bakken går i ett. Å kunne våkne flere morgener av egen pust som har blitt til is 5 cm over ansiktet ... Herlig! En type 40-års gave jeg alltid vil huske så lenge jeg har mine små grå noenlunde intakt.

Til min kjæreste og samboer
Tusen takk for den fine gaven. 
Takk for at du lot meg følge mine drømmer, at du til tross for din frustrasjon over mitt fysiske og mentale fravær i min egen turboble, utallige timer med trening, likevel stod ved min side og heiet på meg! 
Takk...

Å ha det beste teamet rundt seg

Da denne drømmen fikk et snev av realisme over seg, så vet jeg fra tidligere at naturopplevelser blir sterkere når du kan dele det med noen. Dette handlet likevel om så mye, mye mer. Høsten 2009 ble jeg gjennom jobben kjent med denne noe sære fyren, litt for stille og innesluttet etter min smak. Vi var ulike, men begge med brennende interesse for friluftsliv. Så feil kunne jeg ta; Fyren var et utrolig bra menneske;

Tor-Gunnar:
At du var den eneste jeg overhodet vurderte som makker i min drøm om Hardangervidda skyldes mange ting. Katastrofalt dårlig humor har du, men veldig kunnskapsrik, alltid opptatt av sikkerhet, men uten at det går utover selve naturopplevelsen. Mye erfaring fra livet i fjellet, det samme indre drivet for friluftsliv som meg selv - heller ingen ulempe. Du har blitt en god venn og turvenn av meg og min familie.

Den sibirske huskyen min "Luna"
Turens beltevogn. Helt ville trekkegenskaper, gått foran i uværet, klart å skille lek og jobb på en fin måte, sterk som en bjørn. Alltid blid og leken. 

Roald
Roald... Jeg vet ikke hva du ville tenkt eller trodd. Ikke har vi mye felles heller, men at du har vært med meg på turen min, det har vært motiverende og fascinerende å tenke på, spesielt det livet du levde i ditt vinterlandskap. 
Takk for følget, Roald Amundsen!


Tor-Gunnar har ordet:

Jeg har litt lett for å være impulsiv, men da jeg forsommeren ´15 tvert svarte ja på Mats´ spørsmål om jeg kunne tenke meg å bruke ei uke i februar ´16 på Hardangervidda, så hadde det ingenting med impulsivitet å gjøre, kun sunn fornuft. En type tilbud som det ikke kan sies nei til.
En sånn type tur var noe helt nytt for meg, så i månedene som kom var tankene innom turen stort sett daglig, og jo mer det nærmet seg avreise, jo mer oppslukende blei det. Dessverre gikk det ut over omgivelsene som måtte ha en småfjern fyr rundt seg i lengre tid. Trøsten får i ettertid være at jeg nå har en helt annen type kunnskap som vil gjøre forberedelser til nye turer mye mindre tidkrevende.

Var vi godt nok forberedt på det som møtte oss? Når det gjelder utstyr, sikkerhet, innarbeidede rutiner osv var vi utrolig godt forberedt. Når det gjelder det fysiske veit vi nå at det er kun er en måte å forberede seg optimalt til en slik tur på: Å være på Hardangervidda. De knallharde snø- og værforholdene som kan råde der oppe, kan du ikke forberede deg på i skauen i Eidsvoll. I ettertid kan det sies at i hvert fall undertegnede kunne og burde vært enda bedre fysisk forberedt, men en seksukers sykdomsperiode i november/desember/januar ødela veldig mye. Var tungt å komme i gang igjen da jeg så at alt jeg hadde bygget opp var helt borte og mer enn det.
Turen hadde en plan som vi ikke fikk gjennomført. Var alle forberedelser bortkasta? Njet. Det at vi var så godt forberedt som vi var, gjorde at vi klarte å ta en klok avgjørelse da det viste seg at vi underveis på turen måtte vurdere å legge om ruta vår.

MATS: En optimal mann å dra på tur med for min del. Vi har hele tida hatt «åpne linjer» før turen, og hadde derfor diskutert oss gjennom alt vi så for oss kunne dukke opp underveis. Da det dukka opp ting vi IKKE hadde sett for oss, tok vi det med en gang, og fant gode løsninger for oss. At han som meg er mye mer opptatt av OPPLEVELSEN enn PRESTASJONEN på en sånn tur gjorde oss veldig samkjørte. Fysisk sett er han noen hakk over meg, så det var nesten litt godt å se at han var enda mer i kjelleren enn jeg var en av kveldene J  Mannen har elendig humor, og det passa meg helt fint.

LUNA: For ei dame å ha med på tur!!! Hu hjalp oss med å trekke etter tur da forholdene var som aller tyngst. Sliten hver kveld, gal etter å dra ut hver morra. Hu klarte det kunststykket å få undertegnede til i et tiendels sekund å tenke tanken «kanskje jeg skulle skaffa meg hund?». Da har hu gjort en nærmest umulig jobb.

TAKK til Mats for at jeg fikk lov å være med på dette eventyret!
Takk til slekt og venner som har heia på under forberedelsene og under turen, og spesielt til Lena Hoftvedt for selskap på mange treningstimer med dekk og pulk.



En stor takk rettes til:

  • G-sport, Eidsvoll v/ Kyrre Innstøy: Sponsing av Real Turmat for hele ekspedisjonen.
  • Marit Skibakk: Oppfølging av vær, kontakt med omverden, informasjon ut,  m.m.
  • ALFA: Svært fordelaktige priser og god service
  • Fjellpulken: Svært fordelaktige priser og god service
  • Helsport: Svært fordelaktige priser og god service
  • Eirik Hauge, Eidsvoll: for lån av Satellite Communicator / Tracker
  • Frank Nyhuus: Enestående service - transport med bringing og henting
  • Tuva turisthytte: Enestående mat og service. Anbefales!
  • Hakkesetstølen fjellstugu: Enestående mat og service. Anbefales!