Søndag 12.juli, Tilbake til hverdagen...

Hengebroa over Viermaelva..

Ikke veldig tøff på en hengebro; "Hit, men ikke lenger..."

Been there, Done that...

Kunne like gjerne vært et postkort...

Namsvatnets svar på sjøuhyret fra Loch Ness...

Fra Storelva; Krefter i sving...

Klamrer seg fast til livet...

Majestetisk DEL 1...

Majestetisk DEL 2...

Det første og siste jeg så av skilting før jeg dro inn i nasjonalparken

Fra sigøynerleiren min...Flott gapahuk i det minste

Ville prøve annonsert vare mot mygg. 1 cm unna båndet satt myggen og slurpet blod (!)

På vei tilbake; Laska med sjøbein...Vil bare hjem nå!

Fra turdagboka mi...

Minner - motivasjon, og på snarlig gjensyn..?

Sier det igjen og igjen; Det å ha vært en del av det ypperste av hva dette landet har å tilby i "villmark-sjangeren" - Helt fenomenalt! Helt rått, helt oppslukt...Har sett lyset, lyset fra det uberørte Børgefjellet! Minnene er så utrolig sterke. En ting er sikkert, vi sees snart igjen. Amen!

Vil få takke de der hjemme som vet hvor mye dette har betydd for meg. Det å kunne ta slike turer som dette, det gir meg så utrolig mye i ren motivasjon! (Sikkert enda mer for de som ble kvitt meg...?)

- Takk for at du ville lese bloggen. Kanskje er DU fristet til å ta denne turen ved en senere anledning? -

Mats

Lørdag 11.juli, Gievkere - Stoerrejohke

Endelig snø under potene igjen. Til stor glede for "Laska"

Bedre turkamerat enn "Laska" finnes neppe!

Hmm...Ligner ikke så mye på tulipan... (Rosenrot)

Litt usikker, men neppe Begonia.. :-) (Flekkmarihand)

Store Namsvatn i sikte - Jaaadaaa!!! Hærli'!!!

Fristende å slenge snøret ut i de utallige fiskevannene her i nasjonalparken...

Fra turdagboka mi...


Rutevalg for dagen
Oppstarten var sydøst for det gode fiskevannet Gievkere. Herfra gikk jeg omtrent 200 høydemeter rett opp i fjellsiden for å kunne følge fjellkammene og toppene til fjellet Goevtejeneme (Tunnurfjellet). Dette gjorde jeg av flere grunner; herfra fikk jeg lettere underlag (fjell og uttørkede myrer) i tillegg til at dette ga meg en utrolig utsikt der jeg fra høyden kunne gå parallelt med Viermadalen, bare 350 meter lenger opp. Ingen bakdel at det nesten ikke var insekt her oppe her heller. Høyden ville også gi mindre kratt å "krangle" seg gjennom

Etter ca to timers vandring kunne jeg igjen komme inn i Nord Trøndelag fylke og Røyrvik kommune. I høyden passerte jeg også Juanasjaevrie (Oddvatnet) og "Navnløs 712" på høyre hånd. Herfra begynte jeg sakte å gå ned mot tregrensen ved Gaskejaevrie (Blyvatnet) og Stoerrejohke (Storelva) - Altså nesten tilbake til utgangspunktet.



Været
Den første timen var det sterk vind og en gradestokk som ikke ville ha imponert noen. Tipper rundt 8-10 grader. Men skylaget slo sprekker etter hvert som jeg tråkket meg over fjell, gjennom daler og høydepartiene retning sydøst. Temperaturen ble riktig så bra etter hvert. Og med sola oppe, så fikk jeg den nødvendige energien etter siste døgns "survær".
På kvelden var det riktig så pent. ca 15-18 varme gode grader.


Turopplevelser med noen tankestreif
Dagens etappe ble svært fysisk krevende. I slutten ble det noe hyppigere pauser for å komme seg. Ser på meg selv som å være i god fysisk form, og det ble noe jeg var glad for at jeg har prioritert dette året. En tung sekk som naturligvis bare ble "tyngre og tyngre" og lår og rumpe som kjentes ut som de hadde vært offer for perverse sadomachosister. Men det er rart med det, jo verre det kjennes, desto mer krefter hentes ut, og desto bedre er det; Smerte er deilig!

Har utrolig nok ikke vært plaget med gnagsår på denne turen. Som fottøy valgte jeg det enkle; forsvarets armyboots. De holdt mål de, men kunne vært noe grovere mønster under, da de ble noe noe glatt i vått terreng.


Etter å vandret siden klokka 1100, var det en utrolig deilig syn å se Namsvatnet igjen. Og i det jeg ser Namsvatnet ligge der i det fjerne så hører jeg mobiltelefon langt nede i sekken en plass; det ramler inn med meldinger. Velkommen tilbake til sivilisasjonen...! Det er da med glede jeg tenker at jeg har enda et døgn igjen før jeg skal returnere tilbake hverdagslivet. Og for et døgn det skulle bli...

Rundt klokka 1530 kom jeg ned til Stoerrejohke (Storelva). Sliten, trøtt, men glad og fornøyd. Her lå alt til rette for en trivelig kveld. Ferdig opphøgd ved, stor gapahuk, pølser som ventet på å bli grillet over bålet, og ikke minst en kald Mack Arctic pils som bare ropte på meg for å bli drukket opp. Etter å ha pakket ut og gjort området til noe som kunne minne om en sigøynerleir, så var det tid for et forfriskende kveldsbad i Adams drakt. Sjokkerende kaldt, men likevel helt kanon!

Etter å ha fått pusten tilbake og varmen i kroppen igjen, var det tid for bålkos.
Dette var et slikt øyeblikk som bare festet seg til minnet for evig tid, tror jeg. Et kaffebål som spraket med svartkjelen over, bikkja som sov inn til føttene mine, utmattet, men fornøyd. Kveldssol innover Børgefjell, blikkstille vann, og lyden fra Storelva som rant ut i Namsvatnet i bakgrunnen...Og ikke minst; ikke et eneste menneske å se! Og da den iskalde Mack Arctic boksen ble åpnet, ja...Kunne ikke ha hatt det bedre.

Neste dag skulle skyssbåten komme og hente meg, men heldigvis enda lenge til!

Med disse støvlene til "godgjøring" så forsvant myggen hvertfall...

Det er så en kan få tårer i øynene...Hellig stund på gang.

Denne har aldri smakt bedre enn denne kvelden...

Mats

Fredag 10.juli, Gaskejaevri - Gievkere

Ikke så trangt om plassen...

En del av det faste ritualet på kveldene; Kart studeres, løypa legges...

Sunt, godt og ikke minst enkelt. Frokost er viktig for prestasjonsevnen.

Usjenert og flott enebolig med gigantisk tomt og egen strandlinje..?

Hadde det ikke så trangt i 4-mannsteltet...

Langt over tregrensen i fjellet, er dette en løsning for å få morgenkaffen.

Fra turdagboka mi...

Rutevalg for dagen

Dette skulle vise seg å bli den lengste etappen på denne turen. Turen startet ved Gaskejaevri (Blyvatnet) og skulle etter planen ende opp ved Onne Tjohkelenjaevrie (Litle Kjukkelvatnet). Men slik ble det ikke...

Klokka 11 startet jeg opp fra Gaskejaevri. Herfra gikk jeg fortsatt langs de vassdragene som renner ut i hverandre før det "ender opp som Storelva" - et gigantisk elveutløp! Det ville i praksis si at jeg fulgte Gaskejaevri, så videre til Guhkies Njuana før jeg kom til Giengelvihke (Jengelvatnet). Det markerte også at jeg vandret over fylkesgrensa fra Nord Trøndelag og Røyrvik kommune og inn i Nordland fylke og Hattfjelldal kommune. Etter en aldri så liten rast her ved Giengelvihke, så trasket jeg videre inn mot Tjohkelenjohke (Kjukkelelva) som jeg fulgte et godt stykke før jeg kom til Onne Tjohkelenjaevri (Litle Kjukkelvatnet. Her var planen egentlig å sette opp teltet for natta, men på grunn av en liten kartglipp som kostet meg en time ekstra dagen før, så ønsket jeg å gi meg et bedre utgangspunkt for dagen etter. Det vil si å gå et stykke til, til jeg kom til Gievkere (Gaukarvatnet). Det ble en lang etappe denne dagen som kostet meg mye krefter. Men når det har gått sport i å presse meg til jeg er langt "nede i kjelleren" for å hente ut det siste, da er det bare å ta konsekvensene...

Været

Det var altså en fuktig natt, med regn i ca 3 timer. Da jeg stod opp i 8-tida var fortsatt tunge regnværsskyer over campen vår, men regnet hadde gitt seg. Temperaturen lå rundt 12-13 grader vil jeg tro.

Dette været holdt seg til jeg begynte på Tjohkelenjohke, og så ble det gradvis verre og verre! Igjen gikk regnværsskyene fra grå til svart. Og da jeg satte opp teltet, så jeg det kom uvær fra nord. Og det kom fort!

Det var som en sekk som åpnet seg, meget sterk vind med enda sterkere vindkast.

Vinden spaknet etter hvert, men dette ble avløst av kraftige regnbyger fra ca. kl 0100 - 0700... Teltet holdt vannet ute, men luftfuktigheten var til å ta og føle på. Temperaturen ut på kvelden var neppe noe mer enn 8-10 sure varmegrader.

Turopplevelser med noen tankestreif

Dagen startet med en hund som lå og "gasset" i teltet. Tror nå jeg har møtt overmakta på dette området... Skulle jo tro hun hadde spist reinsdyrhorn...Hmmm...Etter nærmere ettertanke, hva var det hun lå og gnagde på før hun kom inn i teltet kvelden før..? Joda, for f***!!!

Etter å ha tuppet bikkja ut, så var det frokost. Måtte le litt for meg selv igjen (noe jeg ofte gjorde)... Her sitter jeg langt inne i sameland, kutter opp reinsdyrsnabb med en samekniv på nesten halvmeter'n. Disse pølsebitene ble så lagt på et polarbrød med bilde av en same utepå posen mens jeg tenkte på den "joikesangen" de spiller av under reklamene for polarbrød... Noe nærmere å være en same uten å være det - det er ikke mulig. Og alle som har lært meg å kjenne vet at det er ikke alle sidene ved denne minoritetsgruppen jeg setter like mye pris på. Men det å leve som en i ca 30 minutter - Nydelig! :-)

Denne etappen var altså av det lange slaget.

Det er jo da også en rekker å tenke og filosofere på alt mulig. Noe jeg tenkte mye på hva er det som driver et menneske til å ville dette, hva er det som gjør at vi foretrekker smerte foran 6.7 kg med potetgull dyppet i 4.9 liter rømmedressing og dip, bare avlastet av ca 23 liter coca cola? Hva er det som gjør at noen mennesker synes at å vandre langt inne i fjellheimen, helt forbanna alene, er å foretrekke foran å treffe folk på hjørnet over en burger? Eller hva med denne: Hvorfor bruke 500,- på en båt som skal frakte meg over et fjellvann langt inne i Nord Trøndelag i en time (men da tur/retur) i stedet for å bruke disse 500,- til en flybillett til Roma? Vi ser jo ikke noe annet enn fjell og vann likevel...? Er du heldig kan du jo se noen dyr her inne da. Det gjorde faktisk jeg; en rype, en frosk på nesten 800 m.o.h(!), et lemen, men mange fugler som ønsket å se meg langt inn i helv*** pga reirene sine) Men poenget er jo at dette kan en se over alt...Man trenger jo ikke inn i Børgefjell for å se dette...?

-Jeg kom ikke frem til noen konklusjon, men jeg tror på at dersom en har det bra, så er det mye lettere å kunne oppsøke det primitive livet enn om en ikke har hatt det bra. Så er dette med å mestre, bryte barrierer, "oppsøke ukjent farvann"... Dette trigger meg så alt for mye. Det er her Børgefjell kommer frem som det idelle alternativet; Det er ugjestmildt, det er barskt, det er øde, det er primitivt, og det er urørt, men også vilt og vakkert! Om jeg hadde møtt et menneske her inne, så hadde jeg enten blitt sjokkskadet, eller så hadde jeg overfalt mennesket bare for å ha noen å snakke med. Uansett; Vi snakker altså om den siste villmark i Norge!

Da jeg og Laska kom frem til Gievkere, så må jeg innrømme at dette hadde kostet mer enn det hadde smakt. Hvertfall de første timene etter ankomst; Ømme skuldre, slitne rompeballer, og til slutt men ikke minst en arm som hadde "smerter fra helvete". Dette skyldtes et fall i en fjellskråning. Det øverste jordlaget ga etter, og bare skled av med det resultat at jeg tok samme vei som dette jordlaget. Og for ikke å miste fotfestet fullstendig, så tok jeg meg for i fallet med høyrearmen. Og med kroppsvekt, en sekk på nærmere 679 kg, så var det som det gikk strøm gjennom armen i det den traff bakken. Da jeg skulle sette ned plugger, begynte ei voldsom risting i armen... Og vondt var det. Og det var kastearmen, og dermed også "fiskearmen" som hadde fått juling... I etter tid har jeg sett at jeg foretok noen valg der og da som jeg ellers ikke ville tatt. Jeg var sliten, trøtt og lei, men det er da hjernen tar sine noen rare valg underveis også...Burde nok ha stoppet noe før denne dagen.

Da jeg hadde funnet teltplassen, så var det en del betraktninger som kom. Det var to typer skyer jeg hadde observert; det ene var som skrevet de mørke uværsskyene som kom fra nord med masse nedbør i seg, mens den andre typen med skyer var av det mer avslappede slaget, men likevel sinnsykt hissig; "Ja, vi snakker om en svart sky, men bestående av 35.897.967.886.907.332 blodtørste mygg...Har ALDRI sett noe lignende før...Men det var jo fantastisk følelse av å vite at et så stort antall hunkjønn hadde så lyst på meg :-)))

Da teltet skulle opp, så blåste det friskt rundt ørene. Det hele måtte ha vært urkomisk å se på da jeg prøvde å sette opp teltet. Det var egentlig da jeg også skjønte den egentlige betydningen til seilet på en seilbåt.

Men på rekordfart ble teltet satt opp. Etter hvert kom vi oss inn i teltet, våt, sliten, kald og trøtt, men nå også lykkelig for å ikke ha blitt blåst langt inn i Sverige. Rundt midnatt var vinden på sitt sterkeste. Var glad at vekta til meg og bikkja holdt teltet nede. Men flere av pluggene hadde blitt nappet opp løpet av natta. Vinden tok tak under teltet, så det eneste punktet teltet hadde bakkekontakt med, var der vi lå(!)...

Mens jeg lå der og hørte på uværet, så lå jeg likevel med et smil om munnen; Tror de blodtørste venninnene mine har fått noe annet å tenke på nå.

Etter å servert bikkja sitt måltid med tørrfòr (Oj, så overrasket og glad hun ble for det valget...) så var det tid for å prioritere seg selv. Det ble mat fra Drytech og viltgryta deres. Et glimrende måltid med varm kaffe ved siden av. Til dessert ble det disse små gule sursildene fra Malaco. Fisk kan de :-))) Men dette sørget hvertfall for at varmen, humøret, og gleden ved dette livet var igjen på plass!

Men det skulle jo vise seg at dette var det nærmeste jeg kom fisk denne dagen. Jeg hadde hørt rykter om godt fiske ved Gievkere. Men neida, alt som kunne gå galt gikk galt; En vond arm som jeg bare hadde lyst til å hyle av smerte over, en dum jævel av en hund som tror at hun kunne hente sluken i det den treffer vannskorpa, og i tillegg surt nordavær...Altså vi konstaterer bare No-Fish Club DEL 2, eller rettere: Ørret - Mats 2-0

Noe annet som jeg bare måtte le av, var da jeg rett etter å ha gått opp fra Storelva begynte å snakke med meg selv og hunden...Og det bare etter 10 minutter..? Lurer på om schizofrene trekk er et resultat av slike turer som dette, eller bare at det får frem den egentlige siden ved en...?

Oppsummeringen av denne dagen er virkelig todelt; Den fikk frem krefter jeg ikke helt jeg visste jeg hadde, den fikk frem smilet og galgenhumoren i meg der jeg burde hatet som mest, den fikk meg til å føle på de negative sidene ved slike vandringer, slitet, kulda, smerter. Men jeg tror likevel at det er disse sidene en SKAL ta del i for å lære å sette pris på de gode opplevelsene her inne. Nok en fin dag for oss fra Eidsvoll (Ok, Ibestad da).

Mats

Torsdag 9.juli, Stoerrejohke - Gaskejaevri

Skyssbåten til Kurt Vollmo

For sent å se seg tilbake nå, vennnen! Båten har dratt...!

Ingen tvil, på vei inn i Paradis...


Laska prøver å sove med hodet oppreist...Ser ikke veldig lurt ut

Blyvatnet - En liten perle v/inngangen til Børgefjell

Fra turdagboka mi...

Rutevalg for dagen

Turen startet i det jeg satte meg på skyssbåten ved midtre Namsvatnet før turen gikk over Store Namsvatnet og inngangen, for veldig mange, mot Børgefjell. Her legger båten inn ved Stoerrejohke (Storelva). Herfra gikk det stort sett rett oppover langs det majestetiske elveutløpet til Storelva. Stoerrejohke renner ut fra Djupvassflyen som igjen kommer fra Bajhkejaevrie (Djupvatnet). Ruta ble derfor å følge disse vassdragene oppover til jeg kom til det neste vannet hvor jeg skulle slå opp min første leir, Gaskejaevrie (Blyvatnet).

Været

Det var tunge regnværsskyer som preget denne dagen, bare avbrutt av noen minutter med kjærkomne solstråler som traff oss. Sent på kvelden gikk fargene på skyene fra grå til "svart". Ut på natta, rundt kl 0300 begynte det å regne. Det sluttet ikke før i 6-tida. Temperaturen lå mellom 10-13 grader denne dagen.

Turopplevelser med noen tankestreif

Rett etter starten fra Stoerrejohke møtte jeg på et par med tre barn på vei ned. Det var en ting som slo meg da jeg snakket med de; De var oppspist av insekt... Samtaleemnet ble naturlig nok turområdet, fisket og vær og vind. Men jeg tror nok jeg ble avslørt av min dårlig skjulte glede og forventning for denne turen;

"Ska du ålein ijnn i fjelle?" (Måtte jo bekrefte dette for denne karen) Før han fortsatte på kav trøndersk;

"...Bærre ein som som reise fra kjærring og onga går roinnt me eit såinnt glis...!"

- Hmm...som en åpen bok, muligens...?

Det å gå langs disse vassdragene og elveutløpene gjør noe med en. Større motsetninger enn dette finnes knapt i naturen. Noe så idyllisk, mens 10 meter unna, noe så vilt og vakkert, ja, det skal du lete lenge etter. Her er det krefter i sving i elveutløpene, mens vannene ligger så stille og innbydende. Det å være en del av dette noen dager fremover blir stort, ja faktisk, helt herlig!!!!

Jeg begynte å vandre med min firbeinte turkamerat ca. kl 15.

Klokka 1730 slo jeg leir ved det vakre Gaskejaevrie (Blyvatnet). Dessverre så bar den improviserte bålplassen preg av å være besøkt av "turfolk" som har valgt den enkle løsningen;

"Vi lar søpla ligge - sikkert noen som plukker opp etter oss..."

Etter å ha matet bikkja og sørget for at hun ble fornøyd, var det oppsetting av telt, matlaging og kaffe til meg selv. Kort sagt; bare nyte at en er til :-)

Før jeg tok kveld, stod fisking på programmet. For å unngå at jeg skulle få fisk, så fisket jeg uten noe som helst på enden av snøret...Jeg tror nemlig at fisker har følelser, og jeg vil jo ikke de så vondt :-)))

(Med andre ord No Fish Club DEL 1)

I 23-tida inntok jeg teltet sammen med bikkja. På grunn av mye insekt ønsket jeg henne velkommen inn i min hule. (Hun var ikke vanskelig å be for å si det sånn) Da var det studering av kart, legge opp potensiell rute for morgendagen, skrive noen ord og notater før Jon Blund kom og strødde stjernestøvet sitt over oss... En fin dag for oss to. God natt!

Mats

Nå braker det løs!

Kaos inne, vått ute, men spenningen stiger!

(For større bilder - trykk på de)

Sånn ser det ut inni hodet også!

Yr.no eller Møkkavær.no....?

Liker ikke å si det, men det ligner en "Planlagt rute"...

Fra Nord-Norge og rett inn i Børgefjell
Hadde omtrent ikke kommet meg ut av bilen før fjellutstyret til turen var pakket ut og sortert (bombenedslag?). Det er ikke mye som er utelatt tydeligvis, for sekken minner mye om den vi hadde på Expedition Børgefjell 2009 i vinter. Fullstappet, kompakt og ikke minst TUNG!
Har også nylig gått i anskaffelse av det siste kartet over området (1925 III - Majavatn). Fra før har jeg den andre halvdelen 1925 II - Børgefjell).

Værutsiktene - ikke så bra!
Det var store endringer på yr.no siden sist jeg så der. Fra sol og lettskyet vær, til tunge regnskyer, regn og atter regn. Dette viser Børgefjell som det alltid har vært; Lunefullt med tanke på vær og vind. I det ene øyeblikket så kan det være "sydentemperaturer" for så i neste snødrev i juli måned...Med andre ord store værskiftninger på kort tid. Men dette motiverer ikke noe mindre - Det er jo da en kan få følelsen av å leve, kjenne på naturkreftene, og ikke minst, kanskje det er det som skal til for å lokke storfisken...?

Turløypa lagt...(Hvertfall i utgangspunktet)
Etter å ha karret meg av skyssbåten som skal frakte meg over Store Namsvatnet og inn mot parken, så bærer det nordøst, følger Storelva inn til vannene som ligger innover der, før jeg går vestover og inn i hjertet av nasjonalparken.

Bloggen vil bli oppdatert etter endt tur
Når jeg har kommet meg tilbake fra "Paradis", så vil bloggen bli oppdatert etter dagbokmodellen - dag for dag - med tekst og bilder. Håper jeg med dette kan få dele noe som jeg tror kan bli et minne for livet.

Hilsen Mats og "Laska"

En drøm nærmer seg...Børgefjell for mine føtter!

Klar for tur igjen!? Huskyen min, Laska

Kveldssol over et av Børgefjells mange skattkammer...

Kartutsnitt fra nasjonalparken

Kommer alltid tilbake...

I vinter da jeg var i Børgefjell nasjonalpark på Expedition Winter Camp 2009 sammen med elevene mine, så var det en ting jeg bestemte meg for; "...Jeg skal tilbake hit snarest mulig!"...Og "snarest mulig" er faktisk innen de nærmeste 14 dagene.

Og dette er visstnok også typisk for denne nasjonalparken; Alle som har vært her, kjenner en dragning tilbake hit. Og det skjønner jeg. Det skjønner jeg så inderlig godt...Noe flottere, mer dramatisk og kontrastfull natur enn dette skal du lete lenge etter. Det hele oppleves som å bli hektet, uten å ha kontroll over egen vilje og følelse; ..."Må tilbake, bare..."

Et annet utgangspunkt nå...

Fra forrige besøk her inne, blir det nå noen endringer - store endringer, egentlig; Kuldegradene, snøen, isen og isbor er blitt byttet ut med varmegrader, mygg og fiskestang. I tillegg hadde vi da ansvaret for seks flotte skoleungdommer fra Eidsvoll kommune. Nå blir det "loffing" kun i selskap med meg selv. Ok, da! Bikkja mi, Laska iført kløv er jo obligatorisk. Jeg gleder meg uansett vilt til dette. Har egentlig bare en bekymring, nemlig at jeg ikke har noen bekymring rundt turen... Ikke noe bra utgangspunkt, når jeg tenker meg om.

Planlegging av tur..?

Det eneste som til nå er bestemt i forhold til turen, er hvor turen skal starte. Her har jeg planlagt å ta skyssbåten over store Namsvatnet, og inn mot Storelva. Noe utover dette, er altså ikke planlagt. Det betyr i praksis at varighet, rute og bestemte gjøremål er laaaaangt ute i det blå. Men for meg danner dette perfekt ramme for denne turen. Ingen andre enn meg selv å ta hensyn til, veien blir til underveis, varigheten, tja...Når helikoptere begynner å suse over meg for å lete - muligens på tide å avslutte...? En kan jo egentlig spørre hva som lokker, men det vil ikke være lett å svare på. Men en kombinasjon av "det primitive liv", vill natur, storørreten, være "sjef i mitt eget selskap", sluke kilometer og mil i naturen, det å krysse fylkesgrensa mellom Nord Trøndelag og Nordland og av alle ting; manglende rammer for denne opplevelsen må nok bli det nærmeste jeg kan komme noe forklaring.

"...Det at jeg skjelver når jeg tenker på denne "egotrippen" sier meg alt; En drøm nærmer seg..!"

Mats

På besøk hos bruttern i Skjervøy, 30. juni 09

Vilt og vakkert...


Ingen tvil om at Rudolf har vært her

Bastian

Frode og "nabogutten"

Noe jeg svært sjelden gjør, er å dele min store lidenskap for naturen med min tvillingbror, Frode. Dette skyldes ene og alene at vi bor på hver vår kant av dette vidstrakte landet. Men i dag, for første gang på mange, mange år fikk vi muligheten; Vi dro inn og opp i fjellet Kågen i Skjervøy kommune. Med oss hadde vi nabogutten, samt bikkja til Frode. Vi fikk laget oss et lite kaffebål, tok noen bilder og badet den ikke alt for lure hunden hans, Bastian. før det ble kveld/natt. Ikke akkurat mørkt her oppe om natta nå...
Fin tur :o)