En drøm nærmer seg...Børgefjell for mine føtter!

Klar for tur igjen!? Huskyen min, Laska

Kveldssol over et av Børgefjells mange skattkammer...

Kartutsnitt fra nasjonalparken

Kommer alltid tilbake...

I vinter da jeg var i Børgefjell nasjonalpark på Expedition Winter Camp 2009 sammen med elevene mine, så var det en ting jeg bestemte meg for; "...Jeg skal tilbake hit snarest mulig!"...Og "snarest mulig" er faktisk innen de nærmeste 14 dagene.

Og dette er visstnok også typisk for denne nasjonalparken; Alle som har vært her, kjenner en dragning tilbake hit. Og det skjønner jeg. Det skjønner jeg så inderlig godt...Noe flottere, mer dramatisk og kontrastfull natur enn dette skal du lete lenge etter. Det hele oppleves som å bli hektet, uten å ha kontroll over egen vilje og følelse; ..."Må tilbake, bare..."

Et annet utgangspunkt nå...

Fra forrige besøk her inne, blir det nå noen endringer - store endringer, egentlig; Kuldegradene, snøen, isen og isbor er blitt byttet ut med varmegrader, mygg og fiskestang. I tillegg hadde vi da ansvaret for seks flotte skoleungdommer fra Eidsvoll kommune. Nå blir det "loffing" kun i selskap med meg selv. Ok, da! Bikkja mi, Laska iført kløv er jo obligatorisk. Jeg gleder meg uansett vilt til dette. Har egentlig bare en bekymring, nemlig at jeg ikke har noen bekymring rundt turen... Ikke noe bra utgangspunkt, når jeg tenker meg om.

Planlegging av tur..?

Det eneste som til nå er bestemt i forhold til turen, er hvor turen skal starte. Her har jeg planlagt å ta skyssbåten over store Namsvatnet, og inn mot Storelva. Noe utover dette, er altså ikke planlagt. Det betyr i praksis at varighet, rute og bestemte gjøremål er laaaaangt ute i det blå. Men for meg danner dette perfekt ramme for denne turen. Ingen andre enn meg selv å ta hensyn til, veien blir til underveis, varigheten, tja...Når helikoptere begynner å suse over meg for å lete - muligens på tide å avslutte...? En kan jo egentlig spørre hva som lokker, men det vil ikke være lett å svare på. Men en kombinasjon av "det primitive liv", vill natur, storørreten, være "sjef i mitt eget selskap", sluke kilometer og mil i naturen, det å krysse fylkesgrensa mellom Nord Trøndelag og Nordland og av alle ting; manglende rammer for denne opplevelsen må nok bli det nærmeste jeg kan komme noe forklaring.

"...Det at jeg skjelver når jeg tenker på denne "egotrippen" sier meg alt; En drøm nærmer seg..!"

Mats