Power of Nature

Lørdag 11.juli, Gievkere - Stoerrejohke

Endelig snø under potene igjen. Til stor glede for "Laska"

Bedre turkamerat enn "Laska" finnes neppe!

Hmm...Ligner ikke så mye på tulipan... (Rosenrot)

Litt usikker, men neppe Begonia.. :-) (Flekkmarihand)

Store Namsvatn i sikte - Jaaadaaa!!! Hærli'!!!

Fristende å slenge snøret ut i de utallige fiskevannene her i nasjonalparken...

Fra turdagboka mi...

Rutevalg for dagen
Oppstarten var sydøst for det gode fiskevannet Gievkere. Herfra gikk jeg omtrent 200 høydemeter rett opp i fjellsiden for å kunne følge fjellkammene og toppene til fjellet Goevtejeneme (Tunnurfjellet). Dette gjorde jeg av flere grunner; herfra fikk jeg lettere underlag (fjell og uttørkede myrer) i tillegg til at dette ga meg en utrolig utsikt der jeg fra høyden kunne gå parallelt med Viermadalen, bare 350 meter lenger opp. Ingen bakdel at det nesten ikke var insekt her oppe her heller. Høyden ville også gi mindre kratt å "krangle" seg gjennom

Etter ca to timers vandring kunne jeg igjen komme inn i Nord Trøndelag fylke og Røyrvik kommune. I høyden passerte jeg også Juanasjaevrie (Oddvatnet) og "Navnløs 712" på høyre hånd. Herfra begynte jeg sakte å gå ned mot tregrensen ved Gaskejaevrie (Blyvatnet) og Stoerrejohke (Storelva) - Altså nesten tilbake til utgangspunktet.

Været
Den første timen var det sterk vind og en gradestokk som ikke ville ha imponert noen. Tipper rundt 8-10 grader. Men skylaget slo sprekker etter hvert som jeg tråkket meg over fjell, gjennom daler og høydepartiene retning sydøst. Temperaturen ble riktig så bra etter hvert. Og med sola oppe, så fikk jeg den nødvendige energien etter siste døgns "survær".
På kvelden var det riktig så pent. ca 15-18 varme gode grader.

Turopplevelser med noen tankestreif
Dagens etappe ble svært fysisk krevende. I slutten ble det noe hyppigere pauser for å komme seg. Ser på meg selv som å være i god fysisk form, og det ble noe jeg var glad for at jeg har prioritert dette året. En tung sekk som naturligvis bare ble "tyngre og tyngre" og lår og rumpe som kjentes ut som de hadde vært offer for perverse sadomachosister. Men det er rart med det, jo verre det kjennes, desto mer krefter hentes ut, og desto bedre er det; Smerte er deilig!

Har utrolig nok ikke vært plaget med gnagsår på denne turen. Som fottøy valgte jeg det enkle; forsvarets armyboots. De holdt mål de, men kunne vært noe grovere mønster under, da de ble noe noe glatt i vått terreng.

Etter å vandret siden klokka 1100, var det en utrolig deilig syn å se Namsvatnet igjen. Og i det jeg ser Namsvatnet ligge der i det fjerne så hører jeg mobiltelefon langt nede i sekken en plass; det ramler inn med meldinger. Velkommen tilbake til sivilisasjonen...! Det er da med glede jeg tenker at jeg har enda et døgn igjen før jeg skal returnere tilbake hverdagslivet. Og for et døgn det skulle bli...

Rundt klokka 1530 kom jeg ned til Stoerrejohke (Storelva). Sliten, trøtt, men glad og fornøyd. Her lå alt til rette for en trivelig kveld. Ferdig opphøgd ved, stor gapahuk, pølser som ventet på å bli grillet over bålet, og ikke minst en kald Mack Arctic pils som bare ropte på meg for å bli drukket opp. Etter å ha pakket ut og gjort området til noe som kunne minne om en sigøynerleir, så var det tid for et forfriskende kveldsbad i Adams drakt. Sjokkerende kaldt, men likevel helt kanon!

Etter å ha fått pusten tilbake og varmen i kroppen igjen, var det tid for bålkos.
Dette var et slikt øyeblikk som bare festet seg til minnet for evig tid, tror jeg. Et kaffebål som spraket med svartkjelen over, bikkja som sov inn til føttene mine, utmattet, men fornøyd. Kveldssol innover Børgefjell, blikkstille vann, og lyden fra Storelva som rant ut i Namsvatnet i bakgrunnen...Og ikke minst; ikke et eneste menneske å se! Og da den iskalde Mack Arctic boksen ble åpnet, ja...Kunne ikke ha hatt det bedre.

Neste dag skulle skyssbåten komme og hente meg, men heldigvis enda lenge til!