lørdag 16. juli 2011

Et bra plaster på såret!


Herlig terreng, vann og skog om en annen...

Idylliske Krokvatnet, Røyrvik kommune.

Greit å ta med seg slike minner når vinteren kommer!

Kveldsbålet er fyrt!


Flust av fiskeplasser...


Krokvatnet - herlig fjellvann både sommer og vinter!


Helt ok å telte i slike omgivelser!


Bergans Trillemarka 2 - Et greit Allround telt



Vaktsomt blikk - flere lemen i sikte?


Dronninga på haugen!


Bare gode minner - kommer tilbake!


Det gode liv?


Barna mine; Adrian, "Luna" og Isac


Gutta på tur!


En som aldri ga opp!


Adrian nyter friluftslivet!


Storfisker'n!


Magisk kveldsstemning... Til å nytes!


Luna får trøst; Med fiskebein i halsen!


Isac og Adrian viser stolt frem den eneste fisken vi fikk på turen!


Vet det er en klisjè, men; "Mitt stille vann" er et passende navn...


Isac nettopp kommet ut fra soveposen


Bålgjeter



Flekkmarihand


Ingen Børgefjelltur - god erstatning aldri langt unna!

Å miste den årlige Børgefjellturen var vondt. Men jeg vet at denne turen hadde vært vondere om jeg hadde dratt. På grunn av kraftig allergireaksjon ble min fysiske kapasitet svært redusert. Alt er tungt; Bare det å gå i trapper oppleves som slitsomt... Å gå langt og lenge inne i Børgefjell alene ville derfor vært risikabelt. Satser derfor på nytt sommeren 2012. Men et godt fjellvann er likevel aldri langt unna her oppe v/ Namsvatnet i Røyrvik kommune...


Krokvatnet - en perle for friluftsliv for store og små

Mellom 4-5 km fra nærmeste hus ligger det idylliske fjellvannet Krokvatnet. Kombinasjonen av tradisjonelt godt fiske, nydelige omgivelser og herlig turterreng, det er grunner gode nok til å velge nettopp Krokvatnet som årets erstatning for Børgefjell.


Nytt av året var at jeg også hadde lyst å ha med gutta mine på en sommertur i fjellet her oppe i Nord-Trøndelag. Derfor passet det glimrende å gjøre det denne gangen.


Dag 1 - Bestialske drap, etablering av leir, og så bare nyte...


Ved ankomst leirplass, så er det de faste rutinene som alltid gjøres;

leite teltplass, sette opp telt, leite brensel, fyre bål spise/drikke og studere kart/terreng.

På vei opp så hadde turkameraten min, den 8 mnd gml Siberian Huskyen "Luna", knertet 7-8 lemen. Den første prøvde hun å spise. Smakte nok ikke så godt, for fronten på lemen lå igjen. Etter hvert syntes hun dette var morsomt; først leke, så et makabert lemendrap! Hun ble nok bitt også. Til tider så hun ut som hun hadde vært i boksekamp med snuten; Fullt av små kuler...


Etter at teltet var slått opp var det tid for å nyte. Stillhet blikkstille vann, bare noen få ender som brøt stillheten. Den eneste lyden som var konstant, var lyden av et "kaffebålets knitring". Tyrived og gamle nedfallstrær av bjørk gjorde jobben.


Når en legger seg i et telt i et område der du vet at det ferdes rovdyr fra tid til annen, så tenker en alltid "Dersom, om, hvis" ..etc.. Med sikre bjørneobservasjoner i området tidligere, så er det litt "kick" å vite at -"ja, det kan faktisk skje!". I nabokommunen på svensk side, et steinkast herfra, så sier jo tallene mye; Det er gitt fellingstillatelse på 70 elg mot 90 (!) bjørn.

For å si det sånn; Det er sjelden at jeg drar på overnattingsturer her oppe i skog, mark og fjell uten hund. Den vil forhåpentligvis varsle (Jeg hvertfall liker å tro det).


Dag 2 - Isac og Adrian slutter seg til mitt og "Lunas" selskap.

Jeg visste at gutta mine var fulle av forventninger. De ville ut sammen med pappa og "vofs". Å se de komme over vannet i båt, sittende å vinke og "veive" til meg - det gjør noe med meg. Innerst inne vet jeg hvor glad de er for å kunne være sammen med oss ute i skog og mark, være en del av naturen og friluftslivet. Bare spikke, fiske litt, "gjete bålet", bære ved ned til leiren - Ikke de store tingene, men likevel så meningsfullt der og da. Det er klart det hjelper at en har litt godis på lur, men det handler om å tilrettelegge for de gode turene - de turene som igjen blir gode minner.

"Luna" drev på med sitt. Løpende fritt omkring, så tror jeg lemenbestanden i turområdet ble noe redusert. Etter hvert fant hun ut at hun kunne levere fangsten til meg. Det ble noen ferdigtygde lemenposteier rundt om i leiren. Yummi! :-)

Fiske ble det mye av, men ingen fisk. Alt lå egentlig til rette for godt fiske; mye insekt, fiskerikt fjellvann og gode fiskeplasser, men ingen fisk altså. Litt merkelig var det også; Knapt liv å se på vannoverflaten. Ikke en fisk som var oppe... Ingenting som skulle tyde på liv under overflaten.

Kveldsmat inntatt, i soveposene med oss! God natt!


Dag 3 - Med sveler til frokost

Et illsint lemen, en hund som stod 3 cm fra den, ja det var nok til å bråvåkne i natt. Lemenet stod på to(!) og freste til bikkja, skrek som besatt, mens bikkja stod og klynket og nådde akkurat ikke dette hissige dyret... Etter hvert ble det stille - jeg sovnet igjen.

I 8-tida lørdagsmorgen stod vi opp, fyrte morgenbålet, kokte kaffe og kakao, stekte sveler på bålet. Sånt kan aldri bli feil! Nydelig smaksopplevelse!

Mens maten ble klargjort, var Isac og fisket. Turens eneste fisk beit da på kroken...En solid dose tilfredsstillelse, samt noe mobbende blikk på pappaen sin...Joda - det er her det er viktig å tenke " For guttas skyld, for gutta mine...."



Uansett: Nok en fin tur, og enda bedre minnner!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar