Endelig fant vi vårt Winter Wonderland!

Vinterlandskap - blir ikke noe vakrere...

Luna leker i snøen - storkoste seg på sin første ekspedisjon

Vi satte våre spor...

Basecampen opplyst av lysfakler - herlig stemning!

Alpinbriller - det beste alternativet i vinterfjellet ved uvær

Ekspedisjonens yngste deltaker (3.5 mnd) i egen sovepose

Ble noen tunge økter med pulk, men verd slitet!

Snødybden måles i fonna...

Endelig fikk elevene våre oppleve snøhuler

Å kombinere personlige mål innen friluftsliv med faglige mål fra undervisningen jeg driver - det er noe jeg prøver å unngå. Likevel krysser av og til disse "veiene" seg.

Fra 14.-18.februar hadde en kollega og jeg ungdomsskoleelever fra Råholt ungdomsskole med oss til Haukelifjell i Vinje kommune, Telemark. Basecampen vår lå på ca 1000 moh. Området er kjent for å være veldig snørikt. Endelig på tide - de siste fire årene har vi omtrent reist "land og strand" rundt etter områder som egner seg til snøhuler og iglo-bygging for elevene våre. Problemet har rett og slett vært for lite snø. Endelig lyktes vi med elevavdelingen til Friluftsgruppa - Vi fant vårt "vinter-mekka". Dette betydde mye for meg personlig å kunne dele slike opplevelser med ungdommer som elsker friluftslivet så høyt. De hadde aldri sovet i snøhuler før, så dette var stort for de.

Turen ble en knallsuksess fra begynnelse til slutt. Både elever og lærere stortrivdes der oppe.

Med sterkere og sterkere dragning

På vei ned fra fjellet etter endt ekspedisjon, så satt jeg i egne tanker om opplevelsene fra et herlig og vinterlig Haukelifjell; En slags analyse, kanskje...?

Hva hadde fungert bra, hva må endres til neste gang. Slikt er bra tror jeg - det å evaluere tidligst mulig.

Men en tanke dukket hele tiden opp. Turen var over - hva nå? Klarte ikke helt å slippe den gode følelsen av vinterfjellet, leve i ett med naturen, kjenne på kulden og hatet, men viktigst den sykt, sykt sterke dragningen tilbake til vinterfjellet. Isødet tiltrekker veldig nå...

Mats