Vinterens vakreste eventyr nærmer seg

Godt nytt år!

Mot lysere tider...

Det er med glede vi kan konstatere at vinterens vakreste eventyr nærmer seg med stormskritt. Frem til nå kan vi se tilbake på en del treningstimer med bildekk hengende etter oss, men også løpeturer, styrketrening, og nå endelig med pulk etter oss.

Befriende å kunne erstatte sko og dekk med ski og pulk

Gjennomgang av kart, kompass, multifuelbrennere og satelittkommunikator
En del av forberedelser er å gjennomgå bruk av diverse utstyr og friske opp gammel kunnskap.
Desember 2015:

I jula gjennomgikk vi bruk og sikkerhet rundt bruk brennerne vi skal bruke under ekspedisjonen i februar. Videre ble kart- og kompassferdighetene frisket opp.

Tirsdag 12.januar:

Da skal vi få opplæring i bruk av satelittkommunikatoren, Inreach SE Global Communicator av Eirik Hauge, Råholt. Dette vil kunne gi oss større sikkerhet om Kong Vinter skulle vise sin vrede mot oss. Den etterlater digitale spor etter oss, gir oss mulighet å sende sms om noe uforutsett skulle skje. Les mer om den her. 

Fra bildekk til pulk
7.januar:
Torsdagskvelden valgte vi å legge vår treningstur opp til Minneåsen. Ikke helt den lange distansen denne gangen, men for testing av utstyr, pulk, ski m/feller, kulderesponsen vår, men kanskje aller viktigst å erstatte dekkene med pulk.. Og ja, det var gledelig overraskelse; Glad det er pulk og ikke to bildekk som skal henge bak oss over Hardangervidda.

18 blå - En realistisk motivasjonsfaktor

 Endelig i gang med pulktrening

 Tor-Gunnar i fint driv en sen januarkveld 

Dekktrening - Grunnleggende del av treningen

Ikke lenge igjen...

Vi ligger forholdsvis godt an i planlegging, trening og utstyrtesting. 

Togbilletter for Tor-Gunnar, meg, "Luna" og pulkene er bestilt. Fredag 19.februar setter vi oss i bilen til Frank Nyhuus som sporty har sagt seg villig til å transportere oss inn til Oslo S. Deretter setter vi oss på nattoget mot Bergen, men der vi hopper av på Bergenbanens høyeste punkt, Finse stasjon. Dette er ekspedisjonens startpunkt.

To spente "loffere" - Her fra tidligere tur på Kvaløya i Troms

Endelig fant vi vårt Winter Wonderland!

Vinterlandskap - blir ikke noe vakrere...

Luna leker i snøen - storkoste seg på sin første ekspedisjon

Vi satte våre spor...

Basecampen opplyst av lysfakler - herlig stemning!

Alpinbriller - det beste alternativet i vinterfjellet ved uvær

Ekspedisjonens yngste deltaker (3.5 mnd) i egen sovepose

Ble noen tunge økter med pulk, men verd slitet!

Snødybden måles i fonna...

Endelig fikk elevene våre oppleve snøhuler

Å kombinere personlige mål innen friluftsliv med faglige mål fra undervisningen jeg driver - det er noe jeg prøver å unngå. Likevel krysser av og til disse "veiene" seg.

Fra 14.-18.februar hadde en kollega og jeg ungdomsskoleelever fra Råholt ungdomsskole med oss til Haukelifjell i Vinje kommune, Telemark. Basecampen vår lå på ca 1000 moh. Området er kjent for å være veldig snørikt. Endelig på tide - de siste fire årene har vi omtrent reist "land og strand" rundt etter områder som egner seg til snøhuler og iglo-bygging for elevene våre. Problemet har rett og slett vært for lite snø. Endelig lyktes vi med elevavdelingen til Friluftsgruppa - Vi fant vårt "vinter-mekka". Dette betydde mye for meg personlig å kunne dele slike opplevelser med ungdommer som elsker friluftslivet så høyt. De hadde aldri sovet i snøhuler før, så dette var stort for de.

Turen ble en knallsuksess fra begynnelse til slutt. Både elever og lærere stortrivdes der oppe.

Med sterkere og sterkere dragning

På vei ned fra fjellet etter endt ekspedisjon, så satt jeg i egne tanker om opplevelsene fra et herlig og vinterlig Haukelifjell; En slags analyse, kanskje...?

Hva hadde fungert bra, hva må endres til neste gang. Slikt er bra tror jeg - det å evaluere tidligst mulig.

Men en tanke dukket hele tiden opp. Turen var over - hva nå? Klarte ikke helt å slippe den gode følelsen av vinterfjellet, leve i ett med naturen, kjenne på kulden og hatet, men viktigst den sykt, sykt sterke dragningen tilbake til vinterfjellet. Isødet tiltrekker veldig nå...

Mats