Vinterens vakreste eventyr nærmer seg

Godt nytt år!

Mot lysere tider...

Det er med glede vi kan konstatere at vinterens vakreste eventyr nærmer seg med stormskritt. Frem til nå kan vi se tilbake på en del treningstimer med bildekk hengende etter oss, men også løpeturer, styrketrening, og nå endelig med pulk etter oss.

Befriende å kunne erstatte sko og dekk med ski og pulk

Gjennomgang av kart, kompass, multifuelbrennere og satelittkommunikator
En del av forberedelser er å gjennomgå bruk av diverse utstyr og friske opp gammel kunnskap.
Desember 2015:

I jula gjennomgikk vi bruk og sikkerhet rundt bruk brennerne vi skal bruke under ekspedisjonen i februar. Videre ble kart- og kompassferdighetene frisket opp.

Tirsdag 12.januar:

Da skal vi få opplæring i bruk av satelittkommunikatoren, Inreach SE Global Communicator av Eirik Hauge, Råholt. Dette vil kunne gi oss større sikkerhet om Kong Vinter skulle vise sin vrede mot oss. Den etterlater digitale spor etter oss, gir oss mulighet å sende sms om noe uforutsett skulle skje. Les mer om den her. 

Fra bildekk til pulk
7.januar:
Torsdagskvelden valgte vi å legge vår treningstur opp til Minneåsen. Ikke helt den lange distansen denne gangen, men for testing av utstyr, pulk, ski m/feller, kulderesponsen vår, men kanskje aller viktigst å erstatte dekkene med pulk.. Og ja, det var gledelig overraskelse; Glad det er pulk og ikke to bildekk som skal henge bak oss over Hardangervidda.

18 blå - En realistisk motivasjonsfaktor

 Endelig i gang med pulktrening

 Tor-Gunnar i fint driv en sen januarkveld 

Dekktrening - Grunnleggende del av treningen

Ikke lenge igjen...

Vi ligger forholdsvis godt an i planlegging, trening og utstyrtesting. 

Togbilletter for Tor-Gunnar, meg, "Luna" og pulkene er bestilt. Fredag 19.februar setter vi oss i bilen til Frank Nyhuus som sporty har sagt seg villig til å transportere oss inn til Oslo S. Deretter setter vi oss på nattoget mot Bergen, men der vi hopper av på Bergenbanens høyeste punkt, Finse stasjon. Dette er ekspedisjonens startpunkt.

To spente "loffere" - Her fra tidligere tur på Kvaløya i Troms

En drøm nærmer seg...Børgefjell for mine føtter!

Klar for tur igjen!? Huskyen min, Laska

Kveldssol over et av Børgefjells mange skattkammer...

Kartutsnitt fra nasjonalparken

Kommer alltid tilbake...

I vinter da jeg var i Børgefjell nasjonalpark på Expedition Winter Camp 2009 sammen med elevene mine, så var det en ting jeg bestemte meg for; "...Jeg skal tilbake hit snarest mulig!"...Og "snarest mulig" er faktisk innen de nærmeste 14 dagene.

Og dette er visstnok også typisk for denne nasjonalparken; Alle som har vært her, kjenner en dragning tilbake hit. Og det skjønner jeg. Det skjønner jeg så inderlig godt...Noe flottere, mer dramatisk og kontrastfull natur enn dette skal du lete lenge etter. Det hele oppleves som å bli hektet, uten å ha kontroll over egen vilje og følelse; ..."Må tilbake, bare..."

Et annet utgangspunkt nå...

Fra forrige besøk her inne, blir det nå noen endringer - store endringer, egentlig; Kuldegradene, snøen, isen og isbor er blitt byttet ut med varmegrader, mygg og fiskestang. I tillegg hadde vi da ansvaret for seks flotte skoleungdommer fra Eidsvoll kommune. Nå blir det "loffing" kun i selskap med meg selv. Ok, da! Bikkja mi, Laska iført kløv er jo obligatorisk. Jeg gleder meg uansett vilt til dette. Har egentlig bare en bekymring, nemlig at jeg ikke har noen bekymring rundt turen... Ikke noe bra utgangspunkt, når jeg tenker meg om.

Planlegging av tur..?

Det eneste som til nå er bestemt i forhold til turen, er hvor turen skal starte. Her har jeg planlagt å ta skyssbåten over store Namsvatnet, og inn mot Storelva. Noe utover dette, er altså ikke planlagt. Det betyr i praksis at varighet, rute og bestemte gjøremål er laaaaangt ute i det blå. Men for meg danner dette perfekt ramme for denne turen. Ingen andre enn meg selv å ta hensyn til, veien blir til underveis, varigheten, tja...Når helikoptere begynner å suse over meg for å lete - muligens på tide å avslutte...? En kan jo egentlig spørre hva som lokker, men det vil ikke være lett å svare på. Men en kombinasjon av "det primitive liv", vill natur, storørreten, være "sjef i mitt eget selskap", sluke kilometer og mil i naturen, det å krysse fylkesgrensa mellom Nord Trøndelag og Nordland og av alle ting; manglende rammer for denne opplevelsen må nok bli det nærmeste jeg kan komme noe forklaring.

"...Det at jeg skjelver når jeg tenker på denne "egotrippen" sier meg alt; En drøm nærmer seg..!"

Mats

På besøk hos bruttern i Skjervøy, 30. juni 09

Vilt og vakkert...


Ingen tvil om at Rudolf har vært her

Bastian

Frode og "nabogutten"

Noe jeg svært sjelden gjør, er å dele min store lidenskap for naturen med min tvillingbror, Frode. Dette skyldes ene og alene at vi bor på hver vår kant av dette vidstrakte landet. Men i dag, for første gang på mange, mange år fikk vi muligheten; Vi dro inn og opp i fjellet Kågen i Skjervøy kommune. Med oss hadde vi nabogutten, samt bikkja til Frode. Vi fikk laget oss et lite kaffebål, tok noen bilder og badet den ikke alt for lure hunden hans, Bastian. før det ble kveld/natt. Ikke akkurat mørkt her oppe om natta nå...
Fin tur :o)