Vår første felles treningsøkt gjennomført!

...Og la det være sagt med en gang; Tror det er helt greit at det fortsatt er 4.5 mnd igjen til vi står klar på Finse for første etappe. Noen muskelgrupper ropte om hjelp fra første stavtak i går kveld. Likevel: Vi er i gang, og det føles godt. Korte facts:

Treningsmetode: Trekking av dekk på gruslagt vei.
Tid brukt: 60 minutter
Distanse tilbakelagt: ca.5.5 kilometer
Hvor: Hestedalsvegen, Eidsvoll

Expedition Hardangervidda - Utstyrssjekk, ingen tilfeldigheter!

Nei...Hva skal en finne på da..?
Hva kan en sen høstkveld i september brukes til? Kanskje glede seg over at det "bare" er 150 dager igjen til vi setter kursen for vinterfjellet?
Alternativt kan vi jo foreta en utstyrssjekk i forkant av Expedition Hardangervidda?
En plass rundt 110 sjekkpunkter på utstyrslista er nå gjennomgått. En del utstyr kjøpes, noe lånes, mens andre produkter kan bli å finne under juletreet mitt forhåpentligvis. Satellittelefon og trackingutstyr er forhåpentligvis låneutstyr...

Omfattende liste, men her er ikke plassen å være likegyldig..

Fra drøm til virkelighet
Må innrømme at det sånn smått begynner å "sige inn" at vi er i gang. På alle de turene jeg har hatt i vinterfjellet sammen med ungdomsskoleelever, så har jeg alltid lekt og fantasert med tanken hvor fantastisk godt det må være å ha litt lengre tur, men uten elever. Vel her er vi nå - et steg nærmere, et hakk litt mer forberedt. Alt monner...

Det spises, flires, tenkes og beregnes...

På planleggingsstadiet - gode ideer klekkes ut...

Kommende uke er planen å gjøre ferdig tauverk og dekk. Noe mer innkjøp av nødvendig trekkeutstyr kreves også, men kanskje løpet av neste uke allerede er vi i gang langs veiene med dekk etter oss? 

Løypevalget så godt som spikret...

Vi, Tor-Gunnar og undertegnede har hatt vår første planleggingskveld. Og ikke bare det, vi har kommet frem til et foreløpig resultat hva løypevalg angår:

Den planlagte Expedition Hardangervidda uke 8 i 2016 skal løpet av 6-8 dager går fra Finse (1222 moh), Ulstein kommune i Hordaland til Rjukan (ca 300 moh), Tinn kommune i Telemark. Distansen som er planlagt spenner seg fra 11-25 km om dagen. Foreløpig ser etappene slik ut:
Ankomst Finse natt til lørdag 20.februar 2016.

• Lørdag 20.feb: Finse - Krækkja (22.4 km)
• Søndag 21.feb: Krækkja - Heinseter (22 km)
• Mandag 22.feb: Heinseter - Rauhellern (11 km)
• Tirsdag 23.feb: Rauhellern - Mårbu (19 km)
• Onsdag 24.feb: Mårbu - Kalhovd (19 km)
• Torsdag 25.feb: Kalhovd - Helberghytta (20 km)
• Fredag 26.feb: Helberghytta - Rjukan (11 km)
• Lørdag 27.febr: Hjemreise

Det kan være vakkert...

Spennende å kunne sette sine spor i en røff og tøff vinterkledd fjellheim...

Forberedelser har startet

Tøft skal det bli, men moro!

I skrivende stund så kan en si at forberedelser til vinterens vakreste eventyr har startet. Og det føles godt...F*** så godt...!
Det handler om de små, men likevel betydningsfulle ting som til sammen skal bli tre vel forberedte eventyrere i februar.
For min del, så har den fysiske treningen begynt for alvor med kombinasjoner av styrke- og utholdenhetstrening. Og så ufattelig meningsfylt det føles - motivasjonen er på topp!
Tor-Gunnar har sørget for å lete opp litt teori til oss: videosekvenser... I tillegg er han vel mer å finne i skog og fjell enn hjemme... Vi er i gang! Herlig!!!!

Fra Haukelifjell - En fin forsmak...

Expedition Hardangervidda 2016

Kan umulig bli feil....

En drøm siden 2006

Et bursdagsønske utenom det vanlige..?

Helt siden 2006 har dette vært en drøm for meg - å "gjøre Hardangervidda vinterstid". Nå endelig har det blitt noe av denne drømmen. I anledning min kommende 40-års dag, så var dette mitt eneste bursdagsønske fra min snille samboer. Kanskje ikke et helt normalt bursdagsønske, men dette vil jo på en måte gå utover familien, da denne ekspedisjonen legges til vinterferien - felles ferietid for familien... Jeg er derfor dypt takknemlig overfor min familie

En kort presentasjon av turfølget

Det var ikke veldig vanskelig å finne ut hvem jeg ville ha med på en slik tur/ekspedisjon som dette;
Tor-Gunnar:
En erfaren "fjellfant" med mye kunnskap og erfaring fra livet i fjellet, sommer som vinter. Han deltok også sammen med meg på Tour de Børgefjell sommeren 2013. Han er og var alltid å regne med i med- og motgang. Vi har hatt noen små/mellomstore turer sammen, men at valget ble han, det skyldes kanskje mest det mennesket han er. Alltid til å stole på, han bærer på mange av de samme turdrømmene som meg, den typen som har så ekstremt dårlig humor at du angrer på valg av turfølge fra første sekund :)
"Luna":

Min firbeinte venninne av rasen Siberian Husky. Hun har nå blitt voksen, hvertfall hva alder angår (4). En svært leken SH'er. Sterk psyke og utholdende fysikk. Langbeint og stor til rasen å være. Bærer kløv, trekker som et lokomotiv og har mer fart enn hva matfar liker.

Selvstendig, sterkt jageinstinkt. 

Når og hvor

Februar 2016, nærmere bestemt uke 8, setter vi oss i bil/tog i retning Winter Wonderland og Hardangervidda. Hva som er startsted og hva som er endestasjon, det er ikke bestemt pr dags dato.
Turruten er ikke lagt opp, men dette vil gjøres før sommerferien mest sannsynlig.

Fra tidligere tur, Haukelifjell.

Hvorfor

En 10 år gammel drøm som går i oppfyllelse. To gode kamerater og en "ulv".  Et herlig snødekt vinterlandskap. Lyden av pulk og ski som glir på snøen. Lyden av vinterstorm og uvær. Teltliv vinterstid. Snøhuler, ja, kanskje iglo... Mat, hvile, smerte, gleder, forberedelser og forventninger...Ja, alt dette er grunner gode nok til sammen, eller hver for seg.
Endelig skal jeg få realisert den vinterdrømmen jeg har hatt så lenge. Se og oppleve hvorfor polfarere og andre ekspedisjonsfarere velger nettopp Hardangervidda som mål, eller trening i forkant av andre ekspedisjoner.

90% av bildene som legges ut av Hardangervidda vinterstid er "idyllbilder" med sol og påskestemning. Og ja, det kan være så uendelig flott. Det er jo ikke uten grunn at man fristes av dette. Men la oss få litt av alt.

Fra Haukelifjell, sammen med skoleelever

Forberedelser

Legg ikke ut på langtur uten trening...Kloke ord. Nei, det skjer ikke... Det kommer til å være en trent og godt forberedt gjeng som skal på tur. Hovedfokus vil være styrke og utholdenhet. Treningsform, detaljer rundt hva, hvordan og hvorfor og andre forberedelser vil jeg komme med senere.

Mats

Endelig gjenforent!

Gladmeldingen!

Da telefonen ringte fra politiet som sa at "Luna" var funnet i live, det er en dag jeg alltid kommer til å huske. Tårene rant. Gledestårer! Først at en selv har berget greit fra fjellheimen, men der "Luna" syntes tapt, til nå at "Luna" også hadde berget seg... Rett og slett for godt til å være sant! Det tok ikke lang tid før jeg satte meg i bilen og kjørte de 750 kilometerne det er dit opp.

Klart for avreise Eidsvoll retning Røyrvik, Nord.Tr.lag

Fin tur inn i fjellet, men gjensyn med vonde minner

Vakrere natur enn her inne skal du lete lenge etter. Det var derfor lett å kose seg på vei opp med det i minnet at jeg snart skulle få se "lille ulv" igjen. 

Delikat... 

Likevel ble gjensynet med villmarksområdet der både bikkja og jeg forsvant tøft. Hjertet "hamret" litt kjappere enn vanlig, mer puls. Men jeg visste at jeg måtte "face" dette på nytt siden det var i dette området jeg skulle hente bikkja ned. Å stå og se inn i det fjellmassivet der jeg for 14 dager siden hadde mistet alt håp, det var både vondt og godt på en gang... Vissheten om at nå var det bare glede som ventet, det hjalp mye. De tungene minnene forsvant fort etter hvert som jeg nærmet meg "møtepunktet"

 Aldri feil å komme til dekket bord...

Herlige Gaukarvatn!

 Her står tiden stille. Ingen lyder. Ingen vind. Bare tanker.

 Området oppe til høyre/midt i kartet ble "Luna funnet"

Funnet av turgåere ved en tilfeldighet

"Luna" ble funnet av tre fantastiske karer som til daglig studerer i Trondheim. Guttene visste ikke noe om at Luna var savnet. De hadde bare sett noe som rørte seg bak en stein og gikk for å sjekke dette nærmere. Heldigvis. Det var der de fant henne. Bak en stor stein. Tynn, sløv, sky og tom for krefter og energi. I to dager har disse guttene tatt seg av henne. Gitt henne mat, oppmerksomhet og trygghet. Som en takk tilbake, så bestemte jeg meg for å gi noe som jeg selv drømte om da jeg gikk der inne for et par uker siden; nemlig noe salt, søtt og leskende. Da ble det spekemat, øl og mye godis. Guttene så stjerner!!!

 Guttene har fòret voffs greit underveis

 De nye vennene til Luna!

 Klart for avreise ned til sivilisasjonen...

 Har vi lært noe...? ehh... nei!

 Tilvenning med ny kløv etter vonde opplevelser med forrige

 Sterke minner 14 dager tilbake i tid!

Gjensynet med hunden min!

Det var en utrolig glede å treffe henne igjen. Og så til de grader gjensidig! 

Det har vært lange dager. Mye uvisshet, samt egne opplevelser som dukket opp fra tid til annen. Derfor visste jeg også at dette møtet, gjensynet med "Luna" ville bety mye! Og gjett om!!! Se videoen fra gjensynet under. Beklager dårlig videokvalitet, men mistet balansen:

 Luna overfaller meg

 Nye og lånte testsko har sin pris!

 Grei størrelse på dette egget. Etuiet er ca 15 cm!

 Åååååh! Vil hjeeeem!

Nå går turen tilbake til Eidsvoll. 5 mil i føttene på to dager.Sliten. Blir godt å kunne vende hjem, denne gang MED hund. Tipper det er to gutter der hjemme som venter spent...

Takk til dere som har støttet oss underveis. Slikt varmer MYE!

Og dersom noen lurte; Hun fikk ikke finnbiff da hun kom hjem...

Når Børgefjell hvisker deg i øret...

Turkamerater det står respekt av...!

Tour de Børgefjell 2013 – en reise i eventyrlig natur

Tour de Børgefjell 2013 er nå avsluttet. Det er sjelden jeg har opplevd en større tomhet etter endt tur som etter denne.

Med seks fantastiske turkompiser samt voffsen min «Luna», så ble det en annerledes tur enn tidligere turer jeg har hatt inn i nasjonalparken. Jeg har tidligere bare vært alene eller med hunden min. Det var derfor med spenning og forventninger jeg så frem til denne ukesturen i fjellheimen sammen med denne herlige gjengen.

 Storelva i sin prakt

Storelva by night!

Turer inn i parken er synonymt med blodslit, «ok mengder» med blodsugere, men like mye natur som tar pusten fra deg. Natur som får deg bare til å le og tenke; «Hvorfor er det ikke flere som kommer seg ut, hvorfor er det ikke flere her...?» Kan rett og slett bli lamslått av den naturen du finner inne i denne nasjonalparken. Enestående vakker!

Jeg har tidligere kommentert denne parken som urørt. La meg derfor her føye til magisk, men samtidig mystisk, skummel og direkte farlig. Er naturen farlig i seg selv? Jeg mener nei! Men manglende kunnskap om fjellet – DET kan gi fatale konsekvenser...

Vår tur startet med en «Bli-kjent» kveld inne ved Viermahytta. Noen av oss hadde ikke før satt sekken i bakken før meitemarken hadde fått «badet seg». Fisk ble det, ikke farlig stor, men i størrelse «den-er-sikkert-god-å-steike».

 Gutta på vei opp fra Namsvatnet

 Selv helter trenger pauser

Det gjelder firbeinte helter også...

Dagen etter startet vår videre ferd inn mot idylliske Gaukarvatnet. Dette ligger i grensa mellom Nord-Tr.lag fylke og Nordland fylke, men så vidt innenfor Nordland. Det ble en tøff og strabasiøs ferd med mye stigning. 14+4 gelebein var resultatet.

 Gutta på plass v/ Gaukarvatnet

 Ingen vansker med å trives her..

 "Støvsuger'n" - På leting etter mat

 Gaukarvatnet i kveldslys

Odd-Einar prøver fiskelykken

Kvelden kan likevel kommenteres slik: For et fiske! For en kveld! For en stemning! For et måltid; Sprøstekt og kokt ørret! Og så kveldshimmelen da… Fargene som forandret seg hele tiden løpet av kvelden. Eventyrlig!

Her valgte vi å bli det neste døgnet.

 Min fangst

 Gruppas fangst

 Ord blir fattige...!

God natt, kjære kamerat...

Storfisk på kroken!

Greit festet...

Neste dag tar vi fatt på turen nordover mot Store Tjukkelvatn. En tur i høyden, en tur i perfekt «gå-terreng». Værguden ville oss alt vel; Strålende sol, litt vinddrag som holdt blodsugerne borte. Rett før vi ankommer destinasjon er jeg uheldig og får en «spinner» festet langt inn mot beinet i fingeren. «Kirurg» Øyvind gjør klar leatherman og barberblad. To-tre mann holder meg nede. Alt lå klart for operasjon «få-ut-jævelskapen»... Dessverre til ingen nytte. Et snitt rikere, men en krok som bare graver seg lenger inn. Resultatet ble en krok som satt i fingeren fra tirsdagsettermiddag til natt til fredag og retur til sivilisasjonen et døgn før tiden. Kontakt med lege neste post. De avkrefter akutt fare, men undertegnede må ned så snart som mulig for å få kroken ut med tanke på blodforgiftning og stivkrampe.

 "Litt" utstyr må til.

Harde karer!

Morgenen etter starter Tor-Gunnar og jeg de siste to-tre milene for å oppsøke legevakt. Lite visste jeg hva dette var starten på...
På vei ned var det nye naturopplevelser i vente:

 Tor-Gunnar vader over en av utallige elver

 Her undertegnede som "bader" føttene sine

 Magi à là Børgefjell

 Høyt henger de, og skeptiske var vi. Tor-Gunnar in action!

Dette skiltet var godt å se. Endelig i mål!!!!

Børgefjell gir, Børgefjell tar…

Bare de som har vært inne i Børgefjell nasjonalpark skjønner beskrivelsen og opplevelsen min av denne naturskatten. I mine øyne gir derfor Børgefjell «alt» til de som velger å besøke denne parken. Et besøk og du er hektet...

Børgefjell nasjonalpark er også beite for ca. 6000-7000 rein. Kanskje flere, kanskje færre.

Denne parken tilbyr svært variert terreng. Steinlandskap, men også store elver og vassdrag som noe av dette. Dette er elementer som er ensbetydende med fare dersom du ikke kjenner til nettopp faren med disse. Over slike så valgte jeg å slippe hunden for ikke å bli dratt over ende i elva og steinura.

«Luna» er den som først kommer over. Men jeg registrerer at noe er galt... Hun venter ikke som hun ellers ville gjort. Jeg fryktet, jeg bare håpet at jeg tok feil, men neida... Hun hadde fått «ferten» av reinsdyr. - Ja, jeg er den første som vet det; Det ER og det BLIR båndtvang, og bra er det... Men på grunn av egen sikkerhet så MÅ jeg altså slippe henne over uten kobbel.

I en umenneskelig fart setter hun etter flokken oppover fjellsiden. Med kløv som plutselig bare virket som luft med tanke på vekt. Jeg vet at reineiere/samer med loven i hånd kan ta løshunder i jakt etter rein. Derfor setter jeg etter i vill panikk – «Luna» måtte innhentes før det er for sent. Lite registrerer jeg uværet oppe i fjellet. Jeg roper, plystrer, men «Luna» har blokkert all form for innkalling. Hun var på jakt!

Et tåkehav tjukk som grøt forhindrer sikt og får meg til å miste kontakten med min kjære hund på et relativt tidlig stadie. Jeg befinner meg nå langt oppe i fjellet, uten hund, men nå også uten peiling på hvor jeg er, hvor jeg skal. Regnet pisker, vind og tåke gjør oppgaven vanskelig. Kald og gjennomvåt prøver jeg å navigere ut fra meldt vindretning, himmelretning, lys fra der sola skulle vært. Kart, gps, radiosamband, mat og ekstra klær ble liggende igjen nede.. Timene går, mellom 3-5 fjelltopper ble besteget i tåken, over 4 mil tilbakelagt, utmattelsen synes uunngåelig. Totalt tom for krefter, hva med meg selv nå? Håpet langt borte, et grisevær uten sidestykke... Fristelsen til å legge seg for litt hvile var stor. Som å høre Børgefjellet hviske deg i øret; «Bare legg deg – du trenger hvile…»

Jeg visste likevel at å legge seg ned kunne vært min siste bevegelse på denne jord.

Jeg skjønte videre at et helikoptersøk var uaktuelt på dette tidspunktet på grunn av tåken. Dette har i senere tid blitt bekreftet. Et fly ble sendt opp, men de søkte i feil område etter meg. En hundepatrulje/redningshunder stod klare nede, men ble foreløpig holdt igjen. Nå hadde også media koblet seg på der nede i sivilisasjonen...

Mange elver ble krysset i håp om å komme til rette igjen. Flere elver ble ikke krysset i fare for å falle, noe som igjen ville ha utgjort en gigantisk fare for meg. Ikke før rundt kl. 20-2100 kom jeg tilbake til gruppen min igjen.

Sliten, tom for energi, våt og kald. Men først og fremst lykkelig over å overleve. Lykkelig over å kunne vende tilbake til turgruppa og etter hvert min familie.

Litt flaks, men også kunnskap om livet i fjellet, sterk psyke og fysikk har vært utslagsgivende for at jeg sitter her i dag og kan se fremover igjen.

At krøkebærkart/kreklingkart og fjellplanten rosenrot også skulle være med å gi livsnødvendig energi da det var som tyngst og lagrene var tomme hos meg – det hadde jeg aldri kunne forestilt meg før denne turen. Overleve på naturens matfat...

Takk...!

Vil rette en stor takk til redningssentralen, AMK og politi. En spesiell takk til gutta i Tour de Børgefjell-gruppa vår, og spesielt Tor-Gunnar, Øyvind og Marius. Dere har vært fantastiske da jeg kom på plass igjen med utrolig støtte i tunge stunder i fjellheimen.

Vil også rette en stor takk til familien Fagervold i Hattfjelldal. Mona; du var uvurderlig da vi kom ned. Gode råd, fantastisk opphold og mat. Godt at det fortsatt finnes sånne som deg!

Takk til våre familier som har pakket oss inn og hjulpet oss mye.

"Luna"

Jeg har mistet min kjære turvenn «Luna». Du er dypt savnet hos oss. Håper det store og mektige Børgefjell er mild mot deg og tar vare på deg. Håpet om gjensyn er der, men hver dag så svinner det litt etter litt...

Å berge mitt eget liv. Å miste en meget god venn. Det er uansett vanskelig. Jeg ofret meg for deg, Luna. Det hjelper å vite i ettertid.

Børgefjell gir, Børgefjell tar...

Vi håper å se deg igjen, kjære venn!